Fritjof Nansen foran "Fram" sommeren 1894. Da hadde ekspedisjonen nådd 81 grader nord og Nanen hadde begynt å tvile på at isen vil lede ham til Nordpolen.I år leder Børge Ousland leder der isforholdene er totalt endret. Foto: UiB/Universitetet i Tromsø.
Av Reinhold Fieler, Arctic Frontiers/ Akvaplan-niva
Når dette skrives er Norges moderne polarhelt, Børge Ousland, og hans internasjonale team i ferd med å gjennomføre et fenomenalt polart vågestykke. De seiler gjennom det tykkeste isbeltet som har blokkert Nord Øst Passasjen i hele sommer i et polyesterskrog, tynt som et eggskall. I Nansen og Amundsen sitt kjølvann utspinner seg et nytt polareventyr, et nytt kappløp i skarp konkurranse mot klokka, vær, is og konkurrenter. Denne gangen er målsettingen å seile rundt Nordpolen, 18 000 km, forsere både Nordøst og Nordvest passasjen i løpet av samme sommer. I beste fall har de bare litt over 3 uker for å passere de to mest kritiske isutsatte områdene i passasjene. Avstanden mellom disse er ca. 6 000 km. Under gode betingelser og i en superrask seilbåt kan man seile så langt på under 3 uker.
Suksess i polarhistorien i ferd med å gjenta seg
Vi kjenner igjen ingredienser fra suksessene i norsk polarhistorie. I 2011 skal nasjonalheltene Nansen og Amundsen hedres for sine bragder. Den nasjonale feiringen åpnes 23. januar i Tromsø. Det passer derfor bra at en nordmann er i førersetet i dagens ekspedisjon rundt Nordpolen. Selv om Ousland leder et moderne polart kappløp trenges også i året 2010 tøffe folk som under krevende forhold kan bruke sine gode hoder og gode fysikk til å komme først i mål. Ved siden av kampen mot klokken, vær og is skal en konkurrerende ekspedisjon på den russiske seilyachten ”Peter I” forbiseiles. For det levnes ikke mye plass i historiebøkene til den som kommer i mål som nr. 2.
Oppskriften er som i det forrige århundre. Som Amundsen og Nansen har Team Ousland valgt ny og tilpasset teknologi og nye metoder, samtidig som de bruker naturens krefter. Et godt forberedt team med fremragende spisskompetanse har tilpasset egnet utstyr og egen strategi som skal muliggjøre en rask ferd igjennom isbeltene i øst og i vest.
Moderne teknologi består av en superrask seilbåt, en lett trimaran med 3 skrog som ikke stikker dypere enn 41 cm med opptrukket kjøl. Båten seiler opp i 20 knops fart ved å bruke naturens egne krefter. Det kan navigere i grunt farvann, og legger under de rette forholdene store arktiske distanser bak seg. Teamet med mannskap ombord og støttegruppa på land er internasjonalt og har ulik spisskompetanse. Ved å ta i bruk dagens fremste muligheter på informasjonsteknologi, tolking av satellittdata og satellitt kommunikasjon er mannskapet til enhver tid godt informert om is og vær. Informasjon om isens utbredelse og is prognoser hentes ned fra verdensrommet og tilrettelegges av fagfolk i kompetansemiljøene i Tromsø.
Et lærerikt vågestykke
Gode historier må fortelles, de må ut i verden for at de skal ha verdi. Kommunikasjon er derfor en vesentlig del av en slik ekspedisjon. De med internettilgang kan følge bloggen om kappløpet rundt Nordpolen direkte på www.ousland.no. Bloggen er til tider fascinerende og lærerik. Det å følge turen daglig har lært meg masse om kysten i Sibir, om stedsnavn som gjenspeiler historie og urbefolkning, om dyreliv, vær og is.
Pionerånden
Hva er det som driver Ousland og andre mennesker til å legge ut på slike tokter; til å utforske, utfordre og flytte grenser ? Jeg har enda ikke møtt noen som har fasitsvaret, men forskertrang, søken etter å oppdage og erobre nye horisonter, og vinnerinstinktet ligger i våre gener. Denne arven – pionerånden – har bidratt til at vi har kommet oss ut av hulene, at våre barn har lært seg å gå og at Norge gjennom tidene er mestvinnende nasjon i vinter OL. Nysgjerrighet og forskertrang er gode utviklende egenskaper. Tiltrekningen kan være så sterk at noen driver med ekstremsport til tross for alle advarende pekefingre fra samfunnsengasjerte politimestere. Forskertrang og pionerånd er også viktig personlig drivkraft for mange som står bak nyskapende prosjekt i forskningsbyen Tromsø.
Kappløp om ressurser
Det pågår også andre kappløp rundt Nordpolen. Kappløpet handler om tilgang til ressurser, om rettigheter og om politisk makt. I beste pionerånd har forsknings- og politikker miljøene i landsdelen i de siste 5 årene skapt den internasjonale konferansen Arctic Frontiers. Konferansen skal bidra til at dette kappløpet foregå i all åpenhet. Målet er at forskning, næring og politikk samarbeider om en bærekraftig utvikling. I dette arbeidet skal den best tilpassede teknologien og de klokeste hodene brukes til en kunnskapsbasert forvaltning.
Det står stor respekt av de som tar høy risiko for å utvide våre horisonter. Jeg håper at Team Ousland lykkes med hele sin ferd, og at vi kan invitere de til Tromsø under konferansen Arctic Frontiers i januar neste år for å få vite mer om hva som er drivkraften deres og hvilke nye horisonter de har oppdaget. Kanskje vil vi da sette enda mer pris på nysgjerrighet , forskertrang og pionerånd.
Tidligere kronikker:
25. juni 2010: Jan Gunnar Winther: Når det umulige skjer
15. mai 2010: Jan-Gunnar Winther: Klima-strutser
30. april 2010: Helge M. Markusson: Viktig forskningssamling i nord
23. april 2010: Godfroid Jacques: Nytt senter gir unik mulighet til å bidra
14. april 2010: Arvid Hallén: Nordområdeforskningen i endring
6. april 2010: Jan-Gunnar Winther: Nansen-Amundsenåret 2010
8. mars 2010: Gunnar Jordfald og Inge Jan Henjesand: Kan hente hjem mer EU-forskning
4. mars 2010, Lars Fause: Svalbardtraktaten – 90 år og like aktuell
1. februar 2010, Helga Pedersen og Arne L. Haugen: Steinrike nordområder
27. januar 2010, Nalan Koc og Jan-Gunnar Winther: Klima, vi er på rett spor
22. januar 2010, Salve Dahle og Reinhold Fieler: Navet i nordområdepolitikken