
Adm.dir. Morten Smelror ved NGU og statsråd Trond Giske. Foto: Gudmund Løvø, NGU. Forsidefoto: Måling av mineralressurser foregår i stor grad fra fly. Foto: NGU.
Nylig varslet statsråd Trond Giske at regjeringen har bevilget 100 millioner friske kroner over fire år til Norges geologiske undersøkelse (NGU). -Verden trenger råvarer, og Norge må både kartlegge og finne mineralressurser som vi kan leve av i framtida, sier Trond Giske, som kvitterer ut de første 25 millionene til NGU allerede neste år.
Påvise naturressurser
Pengene som skal brukes til geofysiske fly- og helikoptermålinger i Nord-Norge vil gi nye, detaljerte og kvalitetsmessig sterke grunnlagsdata. Slike data er helt nødvendig for blant annet å påvise mineralressurser i berggrunnen. Kartleggingen omfatter målinger av jordas magnetfelt, elektrisk ledningsevne og radioaktiv stråling.
Metodene hjelper geologene å se under løsmassene og ned i dypet. Geofysiske data sammenstilles med geologiske og geokjemiske data, og gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter.
Prioriterte områder
Det nordlige Skandinavia er et av verdens rikeste geologiske områder. Flere anslag tyder på at den totale verdien av de kjente norske mineralforekomstene kan beløpe seg til svimlende 1500 milliarder kroner. Områdene som etter alt å dømme blir prioritert for ny kartlegging er indre Finnmark, kystsonen i Vest-Finnmark, kystsonen i Vest-Troms, deler av Lofoten-Vesterålen og Rombak-Ballangen-Tysfjord-områdene i nordlige Nordland.
Skattejakt i gang
– Dette er en stor vitamininnsprøyting for hele NGU og for mange aktører i næringen, sier administrerende direktør Morten Smelror. Ekstrabevilgningen innebærer omtrent en fordobling av dagens satsing på kartlegging av berggrunn og mineralressurser ved NGU.
– Jakten på skatten kan ta til, sier statsråd Trond Giske.

Bidjovagge gull og kobbergruve var i drift i to perioder, 1971-1975 (A/S Sydvaranger) og 1985-1991 (Outokumpu OY). Gruva ligger 40 km nordnordvest for Kautokeino i Finnmark. Det svenske selskapet Alcaston Exploration AB leter i dag etter mer malm i gruveområdet. I dag er dette bruddet fylt med vann. Foto: NGU.
Denne artikkelen er skrevet av Gudmund Løvø, NGU.
NGUs rolle i Framsenteret:
Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om fastlands-Norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert, med databank og kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann som er viktig for å oppfylle visjonen: Geologi for samfunnet.
NGUs avdelingskontor i Polarmiljøsenteret i Tromsø har tett kontakt med regionale myndigheter og aktører, både i Nord-Norge og i Barentsregionen.