– Vi vet lite om cocktail-effekten av alle stoffene vi omgir oss med, sier Torkjel M. Sandanger, seniorforsker ved NILU i Framsenteret i Tromsø og Universitetet i Tromsø. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret. Frontfoto: Grønn hverdag.
Torkjel M. Sandanger og en gruppe NILU-forskere ved Framsenteret i Tromsø har analysert 350 blodprøver fra norske kvinner. De fant en klar sammenheng mellom kvinnenes selvrapporterte bruk av kosmetikkprodukter og innholdet av parabener i blodet. Blant storbrukerne var innholdet av parabener i blodet faktisk høyere enn innholdet av alle andre potensielle miljøgifter som er undersøkt.
– Dette gir grunn til bekymring, fordi parabener er kjemiske stoffer som kan forstyrre hormonbalansen i kroppen. Studier viser at slike hormonforstyrrende stoffer kan gå ut over reproduksjonsevnen hos kvinner og menn, i tillegg til at stoffene kan føre til visse typer kreft ved bruk over lang tid. Det er stort behov for flere studier på effekter i befolkningen av slike stoffer, sier Sandanger.
Forbud i Danmark
Parabener er en type konserveringsmidler som brukes i en lang rekke kosmetikkprodukter, og som har vært gjenstand for økende skepsis de siste årene. Mange kosmetikkprodukter inneholder også andre kjemiske stoffer med til dels ukjente eller skadelige virkninger.
I Danmark førte skepsisen til at regjeringen 15. mars 2011 innførte et forbud mot bruk av propyl- og butylparabener i kosmetikkprodukter rettet mot barn under tre år. EUs vitenskapskomite for forbrukersikkerhet (SCCS) hadde tidligere ment at parabener ikke var en helserisiko, men det danske vedtaket utløste en ny vurdering som førte til at SCCS i november 2011 anbefalte et forbud mot parabener i produkter rettet mot barn yngre enn seks måneder.
Vitenskapskomiteen siterte Sandangers forskning som et av flere viktige grunnlag for den nye vurderingen. Europa-kommisjonen har senere fulgt opp den vitenskapelige anbefalingen og er i ferd med å gjennomføre forbudet for hele EU-området. Kommisjonen vil også redusere det maksimalt tillatte innholdet av propyl- og butylparaben i alle typer kosmetikk.
Parabener i motvind
NILUs forskning på parabener fikk mye oppmerksomhet i 2011. I mars var Sandanger med i NRK1s forskningsprogram «Schrödingers katt», og der kom det blant annet frem at programlederen Hanne Kari Fossum hadde dobbelt så mye parabener i blodet som miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. NRK1s tv-program «FBI Forbrukerinspektørene» hadde i september et hovedoppslag om parabendebatten. Der forklarte Sandanger blant annet at propylparaben kjemisk sett er veldig likt østradiol, som er vanlig kvinnelig kjønnshormon. Samtidig lanserte Forbrukerrådet en «app» som kan lastes ned til smart-telefoner for å sjekke innholdet i kosmetikkprodukter. App’en «Hormonsjekken» viser brukeren om kosmetikken inneholder potensielt hormonforstyrrende kjemikalier.
Kosmetikkleverandørenes forening (KLF) var kritiske, men det lille dataprogrammet klatret raskt til topps på listen over de mest nedlastede gratis-appene. Det har tidligere vært vanskelig å undersøke om paraben kan forårsake kreft eller hormonforstyrrelser hos mennesker, men NILU-forskerne kom et langt skritt videre da de analyserte blodprøver fra Kvinner og kreft-studien.
Kvinner og kreft
Studien ledes av professor Eiliv Lund ved Universitetet i Tromsø, som har samlet inn data og spørreskjemaer fra mer enn 70 000 norske kvinner. NILU analyserte blodprøver fra 350 av disse kvinnene og sammenliknet med deres egne rapporter om bruk av hudkremer og andre hudpleieprodukter. NILUs forskning viste at parabener kan påvises i blodprøver fra disse tilfeldig valgte kvinnene.
– Hvis disse stoffene er i blodet ditt, er de også i leveren og alle andre steder i kroppen, sier Sandanger. Gravide bør beskyttes bedre
– Det er positivt at både Danmark og EU skjerper reglene mot bruk av parabener, men forskningen tyder på at man også bør vurdere et forbud som omfatter gravide kvinner. Dette er et komplisert tema, men det har vist seg at eksponering av foster kan ha større konsekvenser enn eksponering etter fødselen. EUs vitenskapskomité har likevel ment at det ikke er grunn til å innføre et slikt forbud, før det eventuelt har kommet mer dokumentasjon, forteller Sandanger.
Eksponeres
– Vi mennesker blir eksponert for tusenvis av kjemikalier hver eneste dag, og grunntanken bør være at vi ikke trenger enda flere kjemikalier i kroppen. I dag må forskerne bevise at et stoff sannsynligvis er farlig før myndighetene kan forby dem, men det hadde vært bedre å bruke føre var-prinsippet. Vi vet lite om hvordan hvert enkelt stoff virker på kroppen og miljøet, men vi vet enda mindre om den såkalte cocktail-virkningen av flere stoffer samtidig, advarer Sandanger.
– På dette området kan folk for øvrig foreta egne valg uten å vente på en strengere lovgivning. Forbrukerrådets app og andre hjelpemidler, som for eksempel nettsidene til miljøorganisasjonen Grønn hverdag, har ført til at det er blitt ganske lett å unngå parabenholdige produkter for de fleste av oss, tilføyer Sandanger.