Bedre forståelse av produktiviteten i Polhavet

WHOI-2 copy_650x433.jpg

Dette bildet er fra feltarbeidet som ble gjort høsten 2013 i Polhavet med forskningsskipet Lance. Her settes det ut et nett som skal samle opp alger. Foto: Amy Cooper, Woods Hole Oceanographic Institute. Frontfoto: Dyre- og planteplankton danner næringsgrunnlaget for livet i havet. De er avhengig av nitrat for å vokse. Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt.

Primærproduksjonen i Polhavet, som danner næringsgrunnlaget for dyreplankton og andre organismer lenger opp i næringskjeden, avhenger av tilgang på de grunnleggende næringsstoffene.

Nitrat tas opp og omsettes av alger hvor det blir brukt i oppbygningen av klorfoyll og aminosyrer. Klorofyllet spiller en nøkkelrolle i fotosyntesen, som ved hjelp av solenergi omdanner uorganiske forbindelser til organisk stoff. 

Begrensende faktor

-I Polhavet er nitrat en begrensende faktor for algeveksten. Kunnskap om mengden tilgjengelig nitrat ved starten av våroppblomstringen, tidspunkt for start av nitratforbruk, tilførsel fra næringsrikt dypvann gjennom den produktive sommersesongen, og påfyll gjennom oppblanding og tilførsel utenfra om vinteren er viktig for grunnleggende økosystemforståelse. Det finnes svært lite data om forekomst og omsetning av nitrat fra Polhavet, og det som finnes er i hovedsak fra enkelttokt. Det sier en av forfatterne i en artikkel som nå er publisert i Geophysical Research Letters, Arild Sundfjord.

Nytt måleprogram

Et nytt måleprogram, i regi av Framsenterets forskningsprogram «Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk» (som ledes av Sundfjord), har forskerne nylig samlet data gjennom et helt år i området nord for Svalbard. Her, over sokkelskråningen der Atlantisk vann bringer med seg varme og næring inn i Polhavet, har en instrumentrigg med en ny optisk nitratsensor stått ute under isen.

-Sammen med data samlet inn på tokt når riggene ble satt ut og tatt opp igjen, gir dette datasettet et godt bilde både på sesongmessig variasjon i nitratkonsentrasjonen, vertikale blandingsprosesser, og hvordan innstrømmingen av Atlantisk vann endrer seg i ulike årstider, forteller Sundfjord.

Bedre forståelse

På bakgrunn av de nye målingene er det gjort beregninger av årlig nitratbasert primærproduksjon (ny-produksjon), og oppblanding av nitrat.

-Disse resultatene vil være til nytte både for parameterisering og evaluering av koblede hav-og-økosystemmodeller for Polhavet, og for en bedre forståelse av produktiviteten i Polhavet, slutter Arild Sundfjord.

Arbeidet er gjort i samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt og UiT, gjennom Framsenterprosjektet A-TWAIN og NFR-prosjektet Carbon Bridge.

Du kan lese mer om forskningstoktet (engelsk tekst) her.