Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt
Norge er i omstilling og trenger flere ben å stå på. Det siste beviset på en ny økonomisk hverdag kom denne uken. Sentralbanksjefen satte ned renta til et halvt prosentpoeng, tidenes laveste styringsrente her til lands. Nye tider krever nye strategier og ett stikkord for en bærekraftig utvikling er samarbeid på tvers av næring og kunnskapsmiljøer. Den nye konkurransekraften er grønn – og kunnskap er nøkkelordet i den nye nordområdesatsingen, som vi ser konturene av like sør for sentrum i Tromsø by.
Denne måneden går spaden i jorda og om to år åpner Framsenteret sitt nye bygg. En investering på 500 millioner kroner som gir 200 nye arbeidsplasser. I 2018 vil til sammen 500 ansatte med nye laboratorier, nye møteplasser og alle muligheter for styrket samarbeid mellom institusjonene som samler inn kunnskap i nordområdene, ha et bofellesskap. En nordområdenes maurtue. Miljøet skal framskaffe kunnskap som kan omsettes til verdiskapende forvaltningsråd. Framsenteret med sine tjue institusjoner har på kort tid blitt et kraftsentrum i internasjonal målestokk. Hit strømmer nå beslutningstakere fra hele verden for å hente lærdom og inspirasjon.
Nybygget skal stå støtt på et fundament av naturressurser, og den kraftigste muskelen finner vi i den blå åkeren. I takt med at snøkrabben krabber inn i Barentshavet vet vi at den landbaserte matproduksjonen globalt går ned i møte med en varmere klode. I fremtiden vil verdens matfat i større grad hvile på havets levende ressurser – og norsk eksport av arktisk sjømat vil bli en økende milliardindustri. For å høste bærekraftig til glede for kommende generasjoner trengs forskning og overvåking. Verdiskapningen og vekst i Nord-Norge er avhengig av stadig påfyll av kunnskap for å lykkes, og utgangspunktet for å skape en kunnskapsklynge i nært samarbeid med næring kunne ikke vært bedre.
Ryggraden er allerede sterk i form av miljøer som Havforskningsinstituttet, UIT Norges Arktiske Universitet, Nofima og Polarinstituttet. Sør i Nord-Norge finner vi Mo industripark som sysselsetter flere tusen og omsetter for mange milliarder årlig. I Bodø, Narvik, Alta og Kirkenes finner vi viktige miljø på kunnskap om naturressursene i nord. I Tromsø er alle forutsetninger på plass for å skape en arktisk marin klynge i tett samarbeid med næringslivet og andre kunnskapsmiljøer i landsdelen.
I 2014 ble det nasjonale klyngeprogrammet «Norwegian Innovation Clusters» presentert. Klyngene består av nye næringer – og næringer som arbeider med omstilling i retning av mer bærekraftig utvikling. Programmet er statlig finansiert – og har styrket regionale næringsklynger over hele landet. Samarbeidet omfatter næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, men næringsaktørene skal sitte i førersetet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bedrifter som deltar i klyngesamarbeid har høyere vekst i omsetningen enn bedrifter som står utenfor. Etablering av marine klynger i nord er modent.
Som en del av Polarinstituttets, Havforskningsinstituttets og Universitetets DNA inngår forskningsskipet Kronprins Haakon, en havets juvel som i disse dager sveises sammen på verftet i Sør-Italia. En statlig investering som monner – og i 2018 seiler hun ut fra Tromsø som verdens mest avanserte forskningsfartøy for polarforskning. Skipet gir helt nye muligheter for kunnskapshøsting og forvaltning i Arktis. En spydspiss i et samarbeid som utgjør selve navet mellom tre kunnskapsinstitusjoner med solid forankring i nordområdene. Skipet blir den marine kunnskapsklyngens havgående spydspiss.
På tomta mellom Hålogaland Teater og Framsenteret er det godt med plass til 27 000 kvadratmeter med Nordområdemuseum. Finansieringen på 1,5 milliarder kroner er allerede vedtatt med kravet om at bygget skal ligge i sentrum. Bygget har et voldsomt potensial innen attraktiv publikumsformidling – og kan fungere som en magnet på et bredt lag av befolkningen og turister. Ikke minst de unge. Nordområdemuseet kan inngå i en rekke av signalbygg i strandkanten like sør for sentrumspulsen – med kunnskap, formidling, forskning og utvikling som felles bærebjelke. Tett på sentrum kan vi skape en arena for tverrfaglig forskning og utvikling, med påvirkning fra formidling, kultur og næring. En unik kunnskapsklynge vokser nå fram i Tromsø by.
Vi vet vi må omstille oss, vi vet vi har ben til å bære utfordringen og vi vet vi er svømmedyktige. Nå handler det bare om å gå i riktig retning, sammen.
Publisert i Nordlys