På den nordlige halvkulen herjes sogene nå i økende grad av insektangrep. Her fra Ringvassøya i Troms. Flere år på rad har skogen blitt angrepret av bjørkemålere. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret
-Det er et stort kunnskapsbehov om hvilke koblinger som finnes mellom klimaendringer, økosystemer og samfunn, sier professor i arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø, Rolf Anker Ims (bildet under). Han leder forskningsprogrammet “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk.” Det er et av fem såkalte flaggskip som Framsenteret har startet.
Global oppvarming griper inn i hverdagen til folk som bor i nord. Naturressurser og andre verdier i landbaserte (terrestre) økosystem kommer under et sterkt press som forskerne bare delvis kan forutsi utfallet av.
Global oppvarming
-På den nordlige halvkule herjes skogene nå i økende grad av insektangrep, uttørking og branner. Tundraen gror igjen mens permafrosten smelter og jorderosjonen øker som fører til store endringer i næringstilførselen til innsjøer og elver. Snø og islag endres også med delvis ukjente konsekvenser for de nordlige økosystemene. Arter med tradisjonell betydning for folk i nord, som ressurser, symboler og nøkkelroller i økosystemene og lokalsamfunn er i tilbakegang, mens nye arter fra sør invaderer nordområdene, forklarer Ims. Han påpeker at forskersamfunnets omfattende utredninger omkring disse endringene konkluderer med at global oppvarming ligger til grunn for mange av dem.
Lokalsamfunn, urfolk, natur og kulturverdier
Seniorforsker ved Norsk institutt for naturforsknings avdeling i Framsenteret, Torkild Tveraa, er nestleder i forskningsprogrammet. Han fremhever at lokal- og urfolkssamfunn i nord har møtt, og vil i framtiden møte, spesielt store utfordringer. -Deres levesett og næring er nært knyttet til naturen, som også er et viktig grunnlag for kulturell og sosial identitet. Det finnes kunnskap om hvordan urfolk historisk sett har tilpasset seg naturlig variasjon i lokale klimaforhold og ressursgrunnlag. Men vi mangler kunnskap om det kreves en ny type tilpasning eller om de nåværende tilpasningsstrategiene er tilstrekkelige for å møte de nye klimatiske forholdene, sier Tveraa.
Senere års forskning har også vist at nedbryting av kulturminner i nordområdene skjer raskere enn antatt. Dagens kunnskap er basert på kulturminners eksponering under dagens klimaforhold. Ny grunnforskning må derfor, ifølge Ims og Tveraa, gå hånd i hånd med anvendt forskning og forvaltningen bør utnytte forskningsbasert kunnskap på tvers av fagdisipliner.
Globale forvaltningsperspektiver
Virkningene av økosystemendringene i nordlige landskap vil ha vidtrekkende konsekvenser. Hvis tundraen gror igjen med busker og trær kan dette ha tilbakekoblingseffekter på det globale klimasystemets som akselererer oppvarmingen. Hvor fort og i hvilket omfang dette kan skje er sentrale forskningsspørsmål med stor internasjonal oppmerksomhet. -Likeledes er det viktig å finne ut om det finnes mottiltak. Beitedyr, både ville og tamme, kan modifisere vegetasjonens utvikling i nordområdene og forskere i flaggskipet vurderer nå om en rasjonell beitedyrforvaltning kan utnytte dette, sier Tveraa.
Rødlista
-En rekke arktiske vil kunne komme til å bli så sjeldne at kan fort havne på rødlistene ettersom leveområdene deres krymper, næringsressurser forsvinner og nye konkurrenter og fiender vandrer inn fra sør. Forvaltningsmyndighetene har behov for en løpende oppdatering på hvilke arter og naturtyper som etter hvert kommer i faresonen, hvilke årsakssammenhenger som ligger til grunn, og hva som er mulighetene for rasjonelle forvaltningstiltak, sier Rolf Anker Ims.
Flaggskipet er i ferd med å etablere et klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra (KOAT) med hensikt å gi tidlig oppdagelse av endringer og årsakssammenhenger som kan true biomangfold og viktige ressurser og tjenester i økosystemene.
-Vi håper dette vil bidra til en helhetlig forståelse av nordlige terrestre økosystems rolle i det globale klimasystemet slik at denne innsikten kan ligge grunn for vurderingsprosesser i CAFF/Arktisk råd og IPCC og til slutt for internasjonal politikkutforming, sier Ims og Tveraa.
Fakta: Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk
• Forskningsflaggskip i regi av Framsenteret som ledes av Universitetet i Tromsø (UiT) og Norsk institutt for naturforskning, NINA. CICERO og Senter for Samiske Studier ved UiT vil også ha ledende roller. En rekke institusjoner ved Framsenteret deltar i prosjektet.
Dette flaggskipet er et av fem forskingssamarbeid i FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning:
- Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann.
- Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi i nord.
- Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk.
- Effekter av klimaendringer på terrestre øksosystemer, landskap, samfunn og urfolk.
- Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse.