Av Alf Håkon Hoel, Fiskeriråd, Ambassaden Washington D.C.
Foto: Ole Magnus Rapp
2016 blir et travelt år når det gjelder internasjonale hav- og fiskerispørsmål. I FN er det flere initiativer på gang, både under Generalforsamlingen og i særorganisasjonene. I USA går Obama-administrasjonen inn i sitt siste år, og vil ha ting gjort før presidentvalget i november.
Etter at Havrettskonvensjonen trådte i kraft i 1994, har det utviklet seg en rekke løpende prosesser under Generalforsamlingen i FN, med sikte på å følge opp gjennomføringen av Havrettskonvensjonen og FN-avtalen om fiske. Et nytt initiativ her er drøftelser om en avtale om biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon som starter i mars. Viktige tema vil være marine verneområder, konsekvensutredninger og forholdet til FN-avtalen om fiske. Det vil ta noen år før en kommer i mål her.
Nok en viktig sak vil være videreføringen av vurderingen av miljøtilstanden i verdenshavene (”World Ocean Assessment”). Den første vurderingen var klar i 2015, og i august i år skal neste fase i dette arbeidet diskuteres. Et sentralt spørsmål vil være hvordan arbeidet kan legges opp slik at det kommer til nytte.
FN-avtalen om fiske – som har hatt stor betydning for utviklingen av internasjonal fiskeriforvaltning de siste par tiårene – er gjenstand for en egen konferanse i mai. Her skal en drøfte erfaringer med gjennomføringen av avtalen og hvordan samarbeid under den kan utvikles videre, spesielt gjennom . regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Nok et fiskeriarrangement i New York følger i august, da en skal vurdere hvordan tidligere vedtatte bunnfiskeresolusjoner er fulgt opp av statene. Og i september og november forhandles de sedvanlige havretts- og fiskeriresolusjonene som Generalforsamlingen vedtar i desember hvert år.
Verdens matvareorganisasjon (FAO) sin fiskerikomité har møte i juli. Fiskerikomiteen i FAO er det sentrale, globale politiske verkstedet for global fiskeripolitikk og behandler spørsmål både innenfor handel, ressursforvaltning og akvakultur.
I tillegg til dette fortsetter kontinentalsokkelkommisjonen sitt arbeid med anbefalinger om yttergrensene for kontinentalsoklene utenfor 200 nautiske mil. Etter havretten har kyststatene suverene rettigheter over kontinentalsoklene også utenfor 200 nautiske mil, og Havrettskonvensjonen har regler om hvordan yttergrensen for soklene skal fastsettes. Basert på datamateriale fra kyststatene om hvor yttergrensene for deres kontinentalsokkel bør gå, gir kommisjonen anbefalinger om dette til kyststatene. Norge fikk sin anbefaling allerede i 2009, som den første kyststaten i Arktis. De kommende årene er det ventet at bl.a. Russland, Grønland og Canada vil få anbefalinger om sine yttergrenser
Utenfor FN-rammen er det mest interessante spørsmålet hvordan Obama-administrasjonen vil agere i sitt siste år. I 2014 arrangerte USA den første ”Our Ocean” konferansen, med bred deltakelse på høyt politisk nivå, herunder utenriksminister Brende fra Norge. Konferansen la opp til et samlende grep om ulike utfordringer innenfor havforvaltningen, og vektla løsninger innenfor fiskerier, havforsuring og forurensing i en ”Our Ocean Action Plan.”
Chile arrangerte Our Ocean konferansen for 2015 og USA vil arrangere den tredje i år. Trykket ligger på gjennomføring av foreslåtte tiltak og planer, både nasjonalt og internasjonalt, og dette er noe utenriksminister Kerry er personlig engasjert i. Styrket internasjonalt samarbeid om overvåking av fiske er blant tiltakene som vurderes. Our Ocean konferansene er viktige på grunn av den politiske tyngden, vektleggingen av gjennomføring av tidligere beslutninger og det samlede perspektivet på havforvaltning som legges til grunn.
Amerikanerne er spesielt opptatt av Arktis og Polhavet, og har vært den sterkeste pådriveren for kyststats-erklæringen om begrensning av IUU fiske i området utenfor nasjonal jurisdiksjon i det sentrale Polhavet. Erklæringen ble underskrevet av Canada, Danmark-Grønland, Norge, Russland og USA i Oslo 16 juli 2015. I 2016 arbeides det videre på grunnlag av denne erklæringen, dels gjennom utvikling av et eget forskningsprogram og dels gjennom en utvidelse av kretsen av deltakende stater.
Innenfor rammen av Arktisk råd ligger det an til at en i 2016 blir ferdig med forhandlingene om en avtale om forskningssamarbeid i Arktis (neste forhandlingsrunde i mars), samt at en kommer et stykke videre på en vurdering av behov for styrket samarbeid om havforvaltning. USA har formannskapet i Arktisk råd frem til våren 2017, men den sittende administrasjonen vil nok gjerne se resultater allerede i år. Det samme gjelder også for Antarktis, der USA i flere år har vært pådriver for at en i samarbeidet under krillkonvensjonen (CCAMLR) skal etablere marine verneområder.
Alt i alt: et travelt år!
Publisert i FiskeribladetFiskaren