Forskerne Therese Haugdahl Nøst og Torkjel Sandanger ved NILU og UiT beklager at industrien ligger foran forskningen, og at vi stadig omgir oss med nye miljøgifter.Foto: Ole Magnus Rapp.

Av Ole Magnus Rapp

Du finner miljøgiften i kosmetikken du smører på deg og i innpakningspapiret til maten du spiser. I klærne og skoene du bruker, i malingen på barnerommet, i barnas leker og i lufta du puster inn.

Og det finnes gamle synder som kvikksølv, PCB, DDT og andre plantevernmidler.

Mens det for 60 år siden kunne være seks-syv forskjellige skadelige stoffer i menneskekroppen, finner man nå mellom 200 og 400. Hver for seg behøver stoffene ikke være så farlige, men summen kan gi uante konsekvenser.

-Vi vet mye om de litt eldre tradisjonelle miljøgiftene som PCB og DDT. Men industrien ligger foran oss forskere når det gjelder å utvikle nye stoffer som kan være farlige, sier  Eldbjørg Heimstad som er forskningsdirektør for nordområdene ved Norsk institutt for luftforskning, NILU. Hun leder forskningen på miljøgifter ved Framsenteret, der forskere fra mange institusjoner deltar.

Forskningsdirektør Eldbjørg Heimstad i NILU ber alle være oppmerksom på at vi er omgitt av miljøgifter vi ikke kjenner langtidseffekten av. Foto: Helge M. Markusson 

Heimstad og hennes fagfolk mener forbrukerne må være på vakt, og gjerne stille kritiske spørsmål til de stoffene man omgir seg med.

-Vi blir hva vi gjør og spiser i vår syntetiske hverdag. Om mulig bør vi påvirke oss selv, men i hvert fall våre etterkommere, til å tenke gjennom hva vi får inn i oss, sier Heimstad.

Miljøgift-ekspertene ved Framsenteret påpeker også at industrien burde hatt et større ansvar med å dokumentere innholdet i de stoffene de produserer. EU lanserer nå et nytt regelverk, REACH, der industrien pålegges å orientere om innholdet i sine produkter.

-Industrien har både kapital og makt. Vi har for eksempel lite oversikt over hva som produseres i Asia, og blir ikke kjent med eventuell gift før produktene er innarbeidet i markedene her, sier Heimstad.

Verdenstoppen

Forskerne mener nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder å ha høyest antall forskjellige miljøgifter og fremmede stoffer innabords.

-Vi er et rikt land, og tilfanget av ting vi omgir oss med i hverdagen er stort. Vi liker også å være først med det siste, sier seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU som også er tilknyttet institutt for samfunnsmedisin ved UiT. Han jobber med å kartlegge innholdet i og konsekvensene av de stoffer vi omgir oss med.

-Vi kan ikke utelukke at våre oldebarn kan få skader av de giftstoffene som er i våre kropper, sier Sandanger.

Noen av de moderne kjemikaliene kan påvirke sædkvalitet og fertilitet. Andre påvirker hormonene, eller kan forstyrre våre gener. Økningen i antall tilfeller med astma, luftveisinfeksjoner og diabetes, knyttes også til miljøgifter.

Konsekvenser

Han bekrefter at norske forskere har kommet betydelig lenger i å forstå gift i isbjørn, polarmåke og sel, enn å se på konsekvensene for mennesker.

-Danske forskere ligger langt foran oss norske. Danmark forbød parabener før EU gjorde det, og vi kommer lenge etter, sier Sandanger.

Samtidig ligger Norge langt fremme i å skaffe kunnskap om giftenes spredning. Vi har avanserte luftmålestasjoner, og leverer solide data om gift i dyr, sedimenter og luft. Sandanger påpeker at mange av de tingene vi omgir oss med, de som gjør hverdagen vår behagelig, også kan inneholde stoffer vi ikke liker.

Deodorant

-Vannavstøtende klesplagg, myke engangskluter for barn, flammehemmere, sprayflasker og velduftende deodoranter kan ha uheldig virkning på oss, sier Sandanger. Som en del av sin forskning har han målt parabener i blodet til kvinner som bruker deodorant og hudpleieprodukter. Jo mer man smører på, jo større mengder av parabener finner vi i blodet, og dette kan påvirke hormonbalansen i kroppen vår.    Tidligere var mat den viktigste eksponeringskilden for de fleste miljøgiftene. Nå kommer de inn i kroppen via mange ulike veier.

Uheldige effekter

Både Heimstad og Sandanger mener spesielt gravide og småbarnsforeldre bør være oppmerksom på farene som lurer.

-Det er viktig å være føre var. Vi blir eksponert for mye, og summen av påvirkninger kan gi uheldige effekter, om ikke for oss så kanskje for våre etterkommere, sier de.

På Færøyene har forskere fått urovekkende resultater i en studie av mor og barn, der mor spiste mye spekk og kjøtt fra hval. Dette inneholder blant annet kvikksølv, og barnets finmotorikk er blitt påvirket, høyst sannsynlig på grunn av gift overført fra moren.

Overvekt

Andre studier har vist at jenter kan bli overvektige i 20 års alderen, om deres mor var utsatt for mer miljøgifter før og under svangerskapet.

–Fosteret er svært sårbart for miljøpåvirkning og de fleste miljøgiftene går gjennom morkaken og inn i fosterets blodbane slik at mors mengde av miljøgifter er av stor betydning. Som småbarnsfar ville jeg også være skeptisk til hvilke engangskluter man bruker, og hva man smører inn barnet med, sier Torkjel Sandanger. Spedbarn har ofte tynnere og skadet hud i bleieområdet.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Nordlys sitt bilag i forbindelse med konferansen Arctic Frontiers 2014