Havåret 2018 fikk en god start med Arctic Frontiers konferansen i Tromsø sist uke som samlet rundt 3000 deltakere fra 15 land for å diskutere hav og Arktis. Foto: Terje Mortensen/Arctic Frontiers. Frontfoto: Helge M. Markusson/Framsenteret.
Av Alf Håkon Hoel. Fiskeriråd, Ambassaden i Washington DC
I 2017 oppdaget man at Norge er et havland. Vi fikk både en stortingsmelding om hav i utenrikspolitikken ("Hav i utenriks- og utviklingspolitikken») en havstrategi ("Ny vekst, stolt historie»), samt en nordområdestrategi med hav i («Mellom geopolitikk og samfunnsliv»).
Havåret 2018 fikk en god start med Arctic Frontiers konferansen i Tromsø sist uke som samlet rundt 3000 deltakere fra 15 land for å diskutere hav og Arktis. Samtidig lanserte statsminister Erna Solberg sitt internasjonale havpanel under World Economic Forum i Davos. Dette panelet – et initiativ fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av havmeldingen – skal i løpet av de neste to årene utforme anbefalinger om hvordan en bærekraftig havøkonomi kan utvikles videre. Panelet består av statsledere fra et titalls land.
I FN vil oppstarten av forhandlinger om en avtale om bevaring og bruk av biologisk mangfold i områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon få mye oppmerksomhet. Dette har vært diskutert i ulike formater siden 2004, og før jul vedtok FNs Generalforsamling at en skal igangsette formelle forhandlinger i år. Dette er en kompleks materie som i tillegg til bruk og vern av biologisk mangfold omfatter marine genetiske ressurser, marine verneområder, konsekvensutredninger og bistand til kapasitetsbygging i utviklingsland. Dersom dette om noen år resulterer i en avtale, vil det være den første gjennomføringsavtalen under Havrettskonvensjonen siden 1995, da FN-avtalen om fiske var ferdig forhandlet.
Det pågår også en rekke løpende havprosesser i FN. Langt viktigst er forhandlingene av årlige resolusjoner om gjennomføringen av henholdsvis Havrettskonvensjonen og FN-avtalen om fiske. Dette er omfattende dokumenter som berører hele bredden av spørsmål innen hav- og fiskeriforvaltning. Siden de er forhandlet i regi av Generalforsamlingen og vedtas der, uttrykker de verdenssamfunnets til enhver tid gjeldende vilje når det gjelder hav- og fiskeriforvaltning. I tillegg pågår det nå og frem til 2020 en andre runde med en omfattende vurdering av miljøtilstanden i verdenshavene (“World Ocean Assessment”), som oppfølging av den første rapporten som kom i 2016.
Verdens matvareorganisasjon FAO er FN sin særorganisasjon for mat og matsikkerhet. FAO sin fiskerikomite er den fremste globale arenaen for drøfting av internasjonale spørsmål om forvaltning av levende marine ressurser og handel med sjømat. FAO har det de siste 25 årene utviklet en rekke normgivende dokumenter, senest når det gjelder fangstsertifikater i fjor. Årets møte i COFI vil blant annet drøfte status for verdens fiskerier og akvakultur. En viktig sak for Norge her er videre arbeid med reduksjon av svinn («post-harvest loss») i fiskeriene.
Mest politisk oppmerksomhet vil antakelig bli årets “Our Ocean” konferanse i Indonesia til del. Siden daværende utenriksminister i USA John Kerry lanserte den første konferansen i 2014, har “Our Ocean” utviklet seg til å bli en fremtredende global arena for statsledere, filmstjerner, miljøvernere og andre i det globale marine jet-settet som vil redde havet. Kjernen i disse konferansene er at deltakerne forplikter seg til pengebidrag og vernetiltak og at forpliktelsene og oppnåelsen av dem føres til regnskap på konferansene. Fjorårets “Our Ocean” på Malta resulterte således i 50 milliarder kroner i forpliktelser og 2,5 millioner km2 hav vernet. Norge er vertskap for denne konferansen neste år.
Nok en marin begivenhet i 2018 er undertegning av avtalen om forhindring av uregulert fiske i områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon i Polhavet. Avtalen var ferdig forhandlet i desember i fjor og er unik ved at den søker å løse et problem – uregulert fiske – før det oppstår. Det vil antakelig ta noe tid før avtalen trer i kraft, da noen land har tidkrevende prosedyrer for tilslutning til avtalen.
Britenes utmelding av EU er en konsekvensrik hendelse for norsk fiskerinæring. Brexit vil påvirke hvordan en forvalter de felles ressursene i Nordsjøen og pelagiske bestander i Norskehavet. Mens en i 2017 bivånet skilsmisseoppgjøret mellom Storbritannia og EU fra tilskuerplass, vil en fra 2018 av måtte delta i spillet på banen når nye ordninger for forvaltningen av fiskebestander skal utformes.
Til slutt: de er kanskje ikke like mediebelyste som en del av de ovenfor nevnte møtene, men norske fiskerimyndigheter gjennomfører årlig et 20-talls forhandlinger og konsultasjoner om forvaltning av levende marine ressurser med andre land. Det er fremfor alt her at norske havinteresser hevdes og ivaretas.