Arktis blir brunere

Arktis blir grønnere. Det har vært en nærmest opplest og vedtatt sannhet de siste 30 årene. Nå har trenden snudd, vegetasjonen i Arktis blir brunere. Hvorfor har dette skjedd? 

jarle_bjerke_650x430.jpg

Vegetasjonen i Arktis blir brunere, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke ved Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret. Foto: Helge M. Markusson. Frontfoto: Blåbærlyng i Lofoten helt død etter kraftig bjørkemålerutbrudd. Noen få nye skudd dannes fra rota. Foto: Jarle W. Bjerke

-I løpet av de siste årene har plantene i Arktis blitt brunere, det vil si at de produserer ikke like mye bladmateriale som årene forut, sier Jarle W. Bjerke, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin avdeling på Framsenteret.

Helt siden tidlig på 1980-tallet har trenden vært den samme, vegetasjonen i området som defineres som Arktis har produsert mer bladmateriale – man har kalt det et grønnere Arktis. Årsaka er at sommertemperaturene har økt betydelig i Arktis. Men siden 2011 har denne grønnhetstrenden snudd. Vegetasjonen lager ikke lenger like mange grønne blad som tidligere.

Endringen dokumenteres i den årlige rapporten om tilstanden i Arktis fra NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration). De baserer seg på 33 år med analyser av satellittbilder fra Arktis.

DSC04226[2].JPG

Tue med død kantlyng på Svalbard. Trolig forårsaket av frosttørke. Foto: Jarle W. Bjerke.

Gråere somre

-Klimaendringene fører til at nordområdene blir mer oseaniske. Det betyr mer nedbør i de fleste områder. I Arktis er temperaturen under null store deler av året. Med et fuktigere klima faller det mer snø som blir liggende utover våren, noe som forsinker vekststart. Samtidig ser klimaforskerne tegn på at somrene er gråere enn tidligere. Kombinasjonen av disse to faktorene gjør at vegetasjonen ikke har like gode vekstvilkår som årene før – temperatursummen i løpet av den snøfri perioden blir rett og slett for liten, sier Bjerke.

Sammen med Gareth K. Phoenix ved University of Sheffield har Bjerke nylig publisert en redaksjonell kommentar i tidsskriftet Global Change Biology.

Den nye trenden får de to forskerne til å stille en rekke spørsmål.

20150705_124939_650x366.jpg

Blåbærlyng i Tromsø (Tønsvikdalen) helt død etter kraftig bjørkemålerutbrudd. Foto: Jarle W. Bjerke.

Hvor og hva?

-Hva er det som gjør at dette skjer? Sen snøsmelting og grå somre er nok bare en del av historien. Vi vet vintrene er blitt mye mildere og at plantene står snøfrie langt utover midtvinteren, noe som kan forårsake store skader, og vi vet at plantespisende insekter kan ha stor innvirkning om sommeren. Er det vi ser nå kun en kortvarig pause i grønnhetstrenden, eller er det starten på en langvarig reversering? spør Bjerke.

Plutselige og sporadiske hendelser er en X-faktor i dette systemet. De kan forårsake store vegetasjonsskader, men å forske på disse er utfordrede ettersom det er nærmest umulig å forutse hvor de vil inntreffe. Dermed blir det krevende for forskerne å være på rett plass til rett tid med sine måleinstrumenter.

Konsekvenser?

Hvilke konsekvenser ei endring i vegetasjonen vil ha på grunn av «bruning» er foreløpig vanskelig å si, det avhenger av hvor lenge det vil være slik.

-De fleste dyrene som lever av vegetasjonen i Arktis er tilpasset et miljø med lite næringstilgang. Noen populasjoner som har profitert på den økte næringstilgangen siden 1980-tallet vil kanskje merke det sterkest. Samtidig kan denne nye trenden få uante konsekvenser for Arktis sin rolle som karbonlager og tining av permafrost. Dette vil igjen påvirke den globale karbonsyklusen, sier Bjerke.

Referanser:

Gareth K. Phoenix1 og Jarle W. Bjerke2 Arctic browning: extreme events and trends reversing arctic greening. Global Change Biology:

http://onlinelibrary.wiley.com/wol1/doi/10.1111/gcb.13261/full

 

 

lignende nyheter