Varmere hav og mindre is nord for Svalbard

En ny studie viser at den største innstrømningen til Polhavet finner sted om høsten og tidlig på vinteren, og at vannet også er varmest på denne tiden av året. Forskninga inngår i Framsenterets forskningsprogram Havisen i Polhavet, teknologi og styringssystemer, under prosjektet A-Twain.

Kraftige pulser med vann varmere enn fem grader kommer inn i området akkurat på den tiden av året da havisen skal fryse til. Men selv om lufttemperaturen er langt under frysepunktet, og at det er mørketid uten varmende sol, dannes det ikke ny havis.

-Det er først hvis vinden hjelper til ved å blåse is og ferskt overflatevann fra det indre Polhavet eller østfra, at det legger seg et isdekke over den atlantiske innstrømningen. De siste årene har vi sett at isdekket i Polhavet har blitt betydelig tynnere, og har redusert utbredelse i tid og rom. Dermed reduseres også tilførselen av ferskvann fra nord, forteller en av forskerne bak studiet Angelika Renner, oseanograf ved Havforskningsinstituttet.

Mekanismen som fører til at det varme og salte vannet fra sør blir liggende under et isolerende kaldt og ferskt vannlaget i nord, ser altså ut til å ha blitt svekket de siste årene.

Mer åpent farvann i nord og øst

I sommer ble det publisert en forskningsartikkel som viser at det nordlige Barentshavet er i ferd med å skifte fra arktisk til atlantisk klima.

-Vi ser en lignende «atlantifisering» av havet nord og øst for Svalbard; mindre havis i Polhavet fører til mindre smeltevann og dermed blir det varme atlantiske vannet liggende lenger oppe i vannsøylen, store deler av året helt i overflaten. Det gir et større isfritt område nord for Svalbard og tynnere is videre østover, sier Arild Sundfjord, oseanograf ved Norsk Polarinstitutt

Sundfjord og Renner påpeker at den atlantiske innstrømningen bringer med seg næringsstoffer som er nødvendige for vekst hos planteplankton og større organismer som raudåte.

-Dermed kan også fisk som beiter på slik dyreplankton overleve lenger mot nord. Så det er ikke bare det fysiske miljøet som er i endring, men også økosystemet. Forskning viser at den globale oppvarmingen har ført til at en rekke fiskeslag i Barentshavet flytter seg mot nordøst med stor hastighet. Nå gjelder det å følge med på det som skjer nord for Svalbard, sier Sundfjord.

Varmere stormer

I en kronikk i Aftenposten skriver Renner og Sundfjord at vinden også spiller en viktig rolle for hvordan isdekket blir. Sørvestlige vinder kan forsterke innstrømningen av atlantisk vann fra sør. Da blåses både isen og det kalde og ferske overflatevannet mot nordøst, noe som gir rom for saltholdig og varmere vann i overflaten. Samtidig gjør sterk vind at varmen blandes effektivt opp til overflaten og dermed kan hindre isfrysing selv ved svært lave lufttemperaturer.

-Nordlige vinder fører til at kaldt ferskvann og is føres sørover. Enkelte år kan det føre til islagt farvann ganske langt sør. Det så vi blant annet i 2014 da vinden førte isen så langt sør at flere av toktene til Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt ikke kom inn i områder som hadde vært isfrie om høsten i årene før, sier Arild Sundfjord.

-Samtidig trengte vi ikke sende måleinstrumentene langt ned i vannsøylen før de registrerte varmere vann. På ett og samme sted kunne det være is på overflaten og sju grader 30 meter nede i vannsøylen. Isdekket i 2014 var dermed et resultat av været, ikke klimaet. På den måten skjøv vinden det lokale isteppet over de mer vidtrekkende klimaproblemene, poengterer Angelika Renner.