Norges marine økosystemer: Et puslespill med manglende brikker

Publisert:

Hvor sunne er Norges marine økosystemer? For å besvare spørsmålet trenger vi et regnskap over det marine økosystemet som gir en oversikt over økosystemene, deres tilstand og de tjenestene de yter. Et slikt regnskap vil også bidra til at beslutningstakere kan forvalte havressursene på en mer bærekraftig måte og ivareta Norges havområder.

Mesh av naturen i Lofoten. Et mesh er en 3D-overflate som genereres ved å kombinere et ortofoto med en høydemodell. Bilde: Norsk kartverk og Geodata AS
Av Carl William Lund, Noortje Dijkstra Haugstvedt og Kathrin Bögelsack // Kartverket

EU innførte nylig en forordning som pålegger medlemslandene å rapportere om naturens tilstand, herunder arealet av marine områder. Naturregnskap er én måte å gjøre det på. Norge må være forberedt og delta aktivt i å forme prosessen. Vi undersøkte hvordan man ved å sette sammen eksisterende data kan lage digitale kart over Norges marine økosystemer. Målet? Å utnytte det vi allerede vet, på best mulig måte, samtidig som vi avdekker hull som hindrer oss i å se hele bildet.

Ujevn datadekning

Vi begynte med å gjennomgå over 100 tilgjengelige datasett, herunder både rådata, bearbeidede data og modelldata om dybde, substrat, geomorfologi, vanntemperatur, saltholdighet, turbiditet og artsfordeling, samt satellittdata. I tillegg er data om menneskelige påvirkninger, som forurensning, forstyrrelser av havbunnen og ressursutvinning, avgjørende for å forstå hvordan menneskelig virksomhet påvirker økosystemets tilstand og dermed økosystemtjenestene.

Marint naturregnskap er en strukturert metode for å måle hav- og kystøkosystemers utbredelse, tilstand og økonomiske verdi. Den kombinerer data om habitater, arter, økosystemets helse og de tjenestene disse systemene yter, som fiskeri, kystbeskyttelse, karbonlagring og rekreasjon. Ved å koble dette til sosiale og økonomiske data gjør naturregnskap det mulig for oss å kvantifisere havets bidrag til samfunnet og følge med på hvordan menneskelig virksomhet påvirker marine naturtyper. Figur: Miljødirektoratet

Resultatene er et godt utgangspunkt, men gir langt fra et fullstendig bilde. Datadekningen er ujevn, og mange områder er kun kartlagt én gang, noe som begrenser muligheten til å følge endringer over tid. Grove datasett har bedre dekning enn detaljerte, men gir lavere nøyaktighet. Viktige data for modellering av artsutbredelse, som havbunnssubstrat og batymetri, mangler i store områder. Viktige habitater for virvelløse dyr, som ruglbunn, er fortsatt i stor grad ikke kartlagt.

Tilgang til data er en annen utfordring. Mange relevante datasett er ikke lett tilgjengelige gjennom nasjonale portaler som Geonorge. Det finnes flere versjoner av datasett; mange datasett mangler kvalitetsstandarder, og metadata som er avgjørende for integrering og gjenbruk, mangler. For eksempel mangler det ofte opplysninger om undersøkelsens dekningsgrad, noe som svekker tilliten til dataene.

Utfordringer ved klassifisering av økosystemer

Naturregnskap er ikke bare avhengig av nøyaktige og tilgjengelige data, men også av en veldefinert økosystemtypologi. Dette sikrer en ensartet klassifisering, kartlegging og rapportering av økosystemets utbredelse, tilstand og tjenester. EUs typologi passer ikke alltid til norske forhold. Norge mangler en løsning for rapportering av havis, og landets kystlinje, med sund, fjorder, bukter og skjærgårder, er langt mer kompleks enn i mange andre europeiske land. De begrensede definisjonene av disse kystformene gjør det vanskelig å anvende dem på norskekysten. Det er en viktig oppgave å utarbeide slike definisjoner og tilpasse EUs typologi til nasjonal rapportering.

Kart over økosystemtyper i pilotområdet (a). Kartutsnitt b viser mindre enheter som bukter og laguner, men også hvordan ulike økosystemtyper overlapper substratinformasjon i bakgrunnen. Dette kommer også tydelig frem i utsnitt c, hvor det er et stort overlapp mellom korallrev og svamphager, mens tareskogen forekommer i grunnere vann som et tynt belte langs kysten. Kart: Kathrin Bögelsack og Ådne Brandtzæg / Kartverket

Det begynner med LoVe

Til tross for disse utfordringene gjøres det fremskritt. En nasjonal pilot for marint naturregnskap ble lansert rundt Lofoten og Vesterålen (LoVe), et kystområde som er klassifisert som «særlig verdifullt og sårbart». Det utvikles nå digitale økosystemkart for pilotområdet for å undersøke hvilket potensial slike kart kan ha i norsk havforvaltning. Piloten vil styrke Norges evne til å bidra til og påvirke internasjonale rammeverk og krav.

Robuste naturregnskap er viktige beslutningsverktøy for bærekraftig havforvaltning. De bidrar til å overvåke sårbare områder, spore endringer i økosystemets utbredelse og vurdere virkningene av menneskelig aktivitet. For å lykkes må vi fylle hullene og fortsette å legge puslespillet, helt til vi får et fullstendig bilde av Norges marine økosystemer.

Finansiering

Prosjektet finansieres av Miljødirektoratet og er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for vannforskning, Norsk institutt for naturforskning, Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Les mer:

Eurostat (2025) Ecosystem accounts – measuring the contribution of nature to the economy and human wellbeing. https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/ Søk etter «økosystemregnskap». Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur. https://www.regjeringen.no/en/find-document/white-papers-/id1754/
Søk etter «marine biodiversity», og begrens tidsperioden til 2020–2021. Kapittel 2 i meldingen beskriver «særleg verdifulle og sårbare område» i Norge.

Les hele Fram Forum 2026, norsk utgave:

Secret Link