Avansert teknologi gir et langt mer presist bilde av Norges våtmarker. LAVDAS-prosjektet tester nye metoder for kartlegging av Norges myrer og våtmarker.
Av Anne Guro Nøkleby, Carl William Lund og Ole Magnus Grønli // Kartverket
Nordmenn tenker vanligvis på myrene sine som områder med myke og våte stier, utfordrende terreng og en karakteristisk lukt av langsom forråtnelse. Og mange forbinder dem nok først og fremst med multer – fjellets og skogens gull. Men multens naturlige vokseområder regnes også som en av Norges mest verdifulle naturressurser. Myrer og våtmarker lagrer store mengder karbon, renser vann og er habitater for en lang rekke dyr og planter. Den samlede økonomiske verdien av dette økosystemet anslås til flere milliarder norske kroner årlig.
For noen år siden fikk Norge sitt første pålitelige statistiske anslag over hvor mye våtmark landet har, men nøyaktig hvor våtmarksområdene ligger, er ikke kartlagt på landsbasis. De opprinnelige kartdataene har hull, og det mangler oppdaterte data for store områder – særlig de som ligger over tregrensen. LAVDAS, som står for Landsdekkende våtmarksdatasett, vil bidra til å fylle kunnskapshullene ved å bruke dype nevrale nettverk (KI) til å identifisere og avgrense våtmarker over hele Norge.
Fra mål til resultater
LAVDAS har som mål å forbedre de nasjonale kartdataene for Norges våtmarker. For å oppnå dette analyserer prosjektet store mengder geografiske data. De viktigste datakildene er satellittbilder som viser farger og vegetasjon, og høydedata som representerer landskapstrekk. De samlede dataene gjør det mulig å identifisere mønstre som er typiske for ulike landformer, for eksempel våtmarker.
Å utvikle en KI-modell som fungerer i hele Norge, er en krevende prosess. De store variasjonene i terreng, klima og årstider påvirker på ulike måter hvordan våtmarker rundt om i landet ser ut på satellittbilder. LAVDAS har derfor utviklet en rekke modeller, som hver tar for seg ulike utfordringer. Den opprinnelige modellen var basert på tidligere forskning utført av Norsk institutt for naturforskning. Norsk Regnesentral forbedret denne modellen ved hjelp av omfattende treningsdata og ved å justere parameterne. Googles AlphaEarth-modell, med sin innebyggingsteknologi, er blitt testet, og en modell fra Foundation Model for Climate and Society (FM4CS) har blitt testet for å forstå og analysere jordoverflaten.
Ny innsikt med sannsynlighetskart
Den nyeste modellen, som er en kombinasjon av de ulike modellene basert på en optimalisert vekting, har gitt lovende resultater i form av et presist «sannsynlighetskart». Da det ble testet mot data fra prøvetakingsområder jevnt fordelt over hele Norge, basert på et datasett fra Norsk institutt for bioøkonomi, identifiserte sannsynlighetskartet 97,6 % av de forhåndsklassifiserte pikslene riktig. Hvis vi deretter sammenligner LAVDAS-resultatene med arealressurskart AR5 og topografisk norgeskart N50, er estimatene for utbredelsen av myr i Norge er svært annerledes.
I Finnmark er for eksempel detaljerte data kun tilgjengelig for små områder. Ifølge Kartverkets N50-kart består ca. 5 % av Finnmark av myr. Samtidig viser AR5, det nasjonale arealressurskartet, at Finnmark bare har 0,8 % myr. LAVDAS-modellen viser imidlertid 12,8 % myr, men identifiserer også mye av det samme myrarealet som N50 og AR5. Dette tyder på at dagens kart gir et mangelfullt bilde av norske våtmarker, særlig i fjellområder og i regioner som Finnmark.
En annen viktig oppgave er å fastsette klare terskelverdier for sannsynlighetskartene. Det må for eksempel fastsettes når et område skal klassifiseres som myr, og når det skal merkes som ikke kartlagt. Oppgaven gir verdifull erfaring som senere kan brukes ved kartlegging av andre landformer.
Bedre kart – bedre beslutninger
Et av målene med LAVDAS er å gjøre informasjon om Norges myrer og våtmarker mer tilgjengelig for forvaltningen av naturressurser. Med det for øye startet prosjektet med en omfattende kartlegging av brukerbehovene. Etter hvert som prosjektet skrider frem, vil en løpende dialog med brukere sikre at dataene kan benyttes til naturforvaltning, klimatiltak, arealplanlegging og bevaring av biologisk mangfold. Kartene vil bli gjort tilgjengelige via Geonorge, den nasjonale nettsiden for kartdata og annen stedfestet informasjon. Geonorge og de andre felles løsningene vil bli videreutviklet i løpet av de neste årene til en ny samarbeidsplattform, som forhåpentligvis vil gi tilgang til de forbedrede våtmarksdataene.
Utsiktene til et nasjonalt forbud mot nedbygging av myr gjør prosjektet enda mer aktuelt. Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår å innføre et forbud i plan- og bygningsloven mot nedbygging av myr, etter mønster av forbudet mot bygging i strandsonen. Dersom det foreslåtte endringsforslaget vedtas, vil LAVDAS bidra til å sikre at regelverket overholdes. Kartene gir ikke opplysninger om dybde eller tilstand på myrene, men kan peke ut områder som bør undersøkes nærmere før det fattes beslutninger.
LAVDAS i tiden fremover
Selv om resultatene så langt er overbevisende, gjenstår det fortsatt utfordringer. Snø, skyer, skygger og hogstfelt kan føre til at data blir feiltolket. For å motvirke dette og levere mer presise resultater arbeider prosjektet med å inkludere radardata fra satellitter og innlemme flere og bedre treningsdata. Prosjektet har også som mål å skille mellom ulike typer myr, for eksempel mellom myrer som får hele sin vanntilførsel fra regnvann, og myrer som får tilført næringsstoffer gjennom grunnvannet. Dette vil gi et enda mer pålitelig vitenskapelig grunnlag for naturressursforvaltningen.
Selv med disse fremskrittene gjenstår det fortsatt viktig forskning. LAVDAS viser bare det som er synlig på overflaten. Det er fortsatt behov for ytterligere målinger og feltundersøkelser for å få en bedre forståelse av myrenes tilstand, dybde og struktur.
Fremtidige prosjekter basert på LAVDAS vil kunne gi et mer fullstendig bilde av norske våtmarker.
Kartdata for myr
De viktigste kartdataene om myr finnes i arealressurskart AR5 i målestokk 1 : 5000. Utenfor dekningområdet til AR5 er N50-kartdataene den mest anvendelige kilden, og de danner grunnlaget for den nasjonale kartserien Norge 1 : 5000.
Hva er et sannsynlighetskart?
Et sannsynlighetskart i LAVDAS viser hvor sannsynlig det er at et område tilhører en bestemt naturtype, i dette tilfellet våtmark. For å kunne bruke kartet i praksis, trengs det en terskelverdi for hva som skal klassifiseres som «myr», «ikke-myr» og «ikke kartlagt». Slike kart gir et mer nyansert bilde av usikre landformer enn konvensjonelle kart med entydige grenser («ja/nei»-kart).
Takk
LAVDAS-prosjektet (NFR 349504), finansiert av Norges forskningsråd og Miljødirektoratet, er et samarbeid mellom Kartverket, Miljødirektoratet, Institutt for bioøkonomi, Norsk institutt for naturforskning og Norsk Regnesentral.
Les mer:
Norsk Regnesentral har mer informasjon om LAVDAS-prosjektet på sine nettsider: https://nr.no/en/projects/using-deep-neural-networks-to-map-wetlands-lavdas/
National Wetlands Geospatial Database presenteres på side 37 i EuroSDRs årsrapport for 2024, som er tilgjengelig på https://www.eurosdr.net/sites/default/files/uploaded_files/eurosdr_annual_report_2024_updated.pdf
Kart (på norsk) er tilgjengelige digitalt på https://norgeskart.no og https://kilden.nibio.no