Jager grågås med laser

Grågåsa hekker langs hele Norskekysten, og beiter på innmark fra april til september. Selv om den vanligvis ikke opptrer i like store flokker som kortnebbgås eller hvitkinngås, beiter grågåsa på innmark i opptil seks måneder av året.

– Gåsa er vegetarianer. Den er som ei ku med vinger, forteller forskningssjef Jo Jorem Aarseth ved NIBIO Tromsø.

Aarseth forklarer at grågåsa i enkelte områder kan spise så mye som to-tredeler av graset hvis den får beite uforstyrret. I tillegg kommer tråkkskader og problemer med ekskrementer. For eksempel ble det på et jorde i Musvær utenfor Tromsø samlet inn 100 kilo grågåsekskrementer per dekar. Et dekar er det samme som et mål.

Små gårder blir ofte mer påvirket av gåsebeiting enn større.

– Langs kysten av Troms er jordene små, men økonomisk sett er de likevel svært viktige for produksjonen av vinterfôr til husdyr, sier NIBIO-forskeren, som i flere år har forsket på beiteskadene grågåsa påfører jordbruket i Norge.

Nå er målet å finne en god metode for å skremme gjessene vekk fra innmarka.

Forsøker å finne gode skremselsmetoder

– Vi har gjennomført flere undersøkelser som viser når på døgnet og i hvilken del av vekstsesongen beitetrykket fra grågåsa er størst. Derfor vet vi nøyaktig når de mest effektive skremselsmetodene bør settes inn, forklarer Aarseth.

Ulempen med mange skremselsmetoder er enten at effekten ikke varer, slik som for eksempel fugleskremsler; at de er kortvarige og forurensende, slik som lydkanoner; at de ikke skiller mellom ulike fuglearter, slik som bruk av hund; eller at de er umulige å gjennomføre i praksis, slik som inngjerding av jorder.

Et tiltak som har vist seg å være svært effektivt er skadefelling.

– Selv ved felling av få individer ser tiltaket ut til å ha en langvarig effekt, men dette er en omstridt metode fordi skadesesongen i stor grad sammenfaller med hekkesesongen, sier NIBIO-forskeren.

– Vi trenger derfor en alternativ metode som fungerer for bøndene som får avlingene ødelagt av beitende gjess.

Løsningen kan vise seg å være laserstråler.

Skremmer gjess med Star Wars-metoden

Birdlaser er navnet på en kommersielt tilgjengelig laserkilde som kan skremme fugler på opptil 900 meters hold. Fuglelaseren ble testet på tre ulike gårdsbruk: et geitebruk på Musvær i Tromsø, en økologisk grønnsaksproduksjon på Finnkroken i Karlsøy og på NIBIOs forsøksgård Holt i Tromsø.

Gårdbrukerne og driftspersonalet ved NIBIO stod selv for betjeningen av fuglelaseren. De registrerte dato, tidspunkt for skytingen, effekten av skremmingen samt tidsbruken ved hver skremming og tiden det tok før gjessene var tilbake på det samme jordet.

Fuglelaseren er effektiv, men tidkrevende

NIBIO-forskernes erfaringer så langt tyder på fuglelaseren er et godt og nyttig supplement for å holde uønskete fugler, slik som grågås, borte fra utsatte og verdifulle områder.

– Først og fremst egner fuglelaseren seg for flyplasser og forskningsinstitutter som NIBIO, som har behov for å holde fuglene unna, påpeker Aarseth.

For nordnorske bønder er imidlertid kost-nytte-verdien lavere.

– Små og bortgjemte jorder og en travel hverdag gjør det lite trolig at bonden vil benytte fuglelaseren særlig mye, sier Aarseth.

Forsøkene viser at tidsbruken per skremming varierer, men at laseren er mer effektiv enn tradisjonell skremming og bruk av signalpistol.

– Fuglelaseren er dessuten lydløs, og den forstyrrer ikke trafikanter eller andre brukere av området.

Men selv om gjennomsnittlig skremselseffekt er god, er variasjonen stor. På Holt i Tromsø var ikke skremselseffekten veldig langvarig. I gjennomsnitt var gjessene tilbake etter litt over en time (80 minutter).

– Det er vanskelig for oss å si om det er de samme gjessene som blir skremt og letter, som så kommer tilbake, forklarer Aarseth.

Forsøkene ved NIBIO Holt indikerer at effekten av laseren reduseres over tid, spesielt der en kan være sikker på at det er de samme gjessene som skremmes flere ganger.

– Antageligvis skjer dette fordi gjessene etter hvert lærer at den grønne laserstrålen ikke er farlig. Fugler lærer fort, forklarer Aarseth.

– Om fuglelaseren hadde hatt en mer langvarig eller permanent skremme-effekt, kunne den nok vært en god investering for bønder i nord, sier Aarseth.

– Laseren er imidlertid kostbar, og bøndene vi har intervjuet gir uttrykk for at de ønsker støtte til innkjøp. Som en bonde uttrykte det: «Jeg har rett og slett ikke tid til å springe rundt å skyte med laser hele dagen».

Fuglelaseren vil kunne ha en høyere kost-nytte-verdi på store flate jorder der laseren kan nå over hele området, uten for mye transport. NIBIO-forsker Jo Jorem Aarseth forteller at erfaringene med bruk av fuglelaser i Sør-Norge er positive, men at det gjenstår å se om effekten holder seg etter hvert som gjessene blir vant til laserstrålen.