Hvorfor har noen hvalrosser mer gift i seg enn andre?

Publisert: 28. januar 2019

Dyrelivet i Arktis spares ikke for miljøgifter. Hit føres menneskeskapte kjemikalier fra lengre sør på kloden via atmosfæren, havstrømmer, elver og is, og ender opp i dyrekroppene. Det er dyrene som lever øverst i næringskjeden, som isbjørn, sel og hval, som får mest miljøgifter i kroppen.
Forskere har trodd at miljøgifter hos hvalross skyldes at noen av dem spiser andre selarter, som ringsel og storkobbe, i mangel på annen føde. Nå peker forskningen på at miljøgiftkildene også kan finnes i muslinger og skjell. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Hvalross er den største selartene i våre farvann. Tidligere forskning har funnet høye nivåer av miljøgifter hos hvalross. Forskere har trodd at årsaken til de høye miljøgiftnivåene kan skyldes at noen hvalrosser spiser andre selarter, som ringsel og storkobbe, i mangel på annen føde.

Nå viser ny forskning at miljøgiftkildene trolig også finnes i maten til hvalrossene som de finner på havets bunn, blant muslinger og skjell.

Muslinger er yndlingsføden til hvalrosser. De fanger muslinger ved å pløye havbunnen med fjeset og bartene, før de suger dem rett ut av skallet. På en dag går det gjerne ned femti kilo av disse godbitene.

Lokale variasjoner

I to nye hvalross-studier fra Svalbard fant forskerne igjen miljøgifter i hvalross, men i tillegg avdekker de store variasjoner i noen typer giftstoffer hos dyrene.

Alle de studerte hvalrossene i studien var voksne hanner og materialet ble samlet inn på Svalbard somrene 2014-2015. På dette bildet foretas blodprøvetaking av en hvalross. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt.

Det var spesielt nivåer av miljøgiftene PCBer og plantevernmidler (pesticider) som varierte blant hvalrossene som ble undersøkt.

– Vi tror variasjonen skyldes at det er lokale forskjeller i miljøgiftnivåer hos muslinger og skjell i områdene som hvalrossene lever i, eller at det kan være ulike nivåer av miljøgifter mellom musling og skjellarter, sier miljøgiftforsker Heli Routti fra Norsk Polarinstitutt.

Sandmuslingen Mya truncata er populær føde for hvalross. Muslingene fanger de ved å pløye havbunnen med fjeset og bartene, før de suger dem rett ut av skallet. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt.

Felles for alle disse hvalrossene var at de lever i områder med god tilgang til muslinger og skjell, og analyser viste at de i hovedsak livnærte seg på dette, og ikke seler.

Forskerne har også sporet hvalrossene med sendere og finner et mønster i dyrenes vandringer.

– Sporingsresultater tyder på at ett og samme individer har sitt faste beiteområde, men disse varierer stort mellom individene, sierforsker Christian Lydersen fra Polarinstituttet.

Routti og Lydersen er begge medforfattere i to artikler som omtaler studiene, og som nylig er publisert i Environmental Pollution. Det er ennå for tidlig å konkludere om noen av hvalrossenes leveområder i studieområdet har mer miljøgifter i havbunnen og i muslinger og skjellene som lever der.

– Nå er det viktig fremover å finne ut om noen områder har mer miljøgifter i havbunnen enn andre steder, og ikke minst mer om giftstoffenes  påvirkninger på dyrene, sier Routti.

En vond sirkel

En rekke tidligere studier har dokumentert at miljøgifter skader helsen til dyr, for eksempel kan de få nedsatt immunforsvar og slik bli lettere eksponert for ulike sykdommer.

En gunstig strategi for dyr som lever i Arktis er å bruke fett, både som isolasjon mot kulden og som opplagsnæring for perioder med lite mat. Denne strategien gjelder alle, fra de minste krepsdyrene som hoppekreps til isbjørn, sel og hval, i tillegg til mennesker.

En fettrik diett bidrar til at konsentrasjonene av fettløselige miljøgifter blir ekstra høye i de arktiske næringskjedene. Når dyrene bruker av opplagsnæringen sin i perioder knyttet til for eksempel amming eller i sultperioder, frigjøres miljøgiftene ut i blodet og kan da skape helseproblemer. PCB og pesticider er fettløselige, og har en tendens til å hope seg opp i de fettrike marine næringskjedene i Arktis.

Fant hormonendringer

PCB er i dag forbudt å bruke, men stoffet finnes fortsatt i store mengder i Arktis, spesielt på havbunnen. PCB kan i tillegg fortsatt lekke ut fra gamle produkter og materialer, særlig når de ender som avfall. Plantevernmidler er kjemiske midler som fortsatt er i bruk, og brukes mot ugress og skadelige organismer. Forskerne bak hvalross-studiene fant endringer i både hormon- og immunsystemene hos hvalrossene, og de mener at dette kan være linket til høye nivåer av miljøgifter. Ingen av hvalrossene i studien virket syke, men det beroliger ikke forskerne.

– Det er ikke oppløftende å finne store mengder miljøgifter hos hvalross. Vi visste fra før at hvalrosser er eksponert for og har relativt mye miljøgifter i seg, men vi trodde ikke at variasjonen var så stor mellom dyr på Svalbard som i hovedsak spiser muslinger og skjell, sier Routti.

Alle de studerte hvalrossene i studien var voksne hanner og materialet, blant annet blodprøver, ble samlet inn på Svalbard somrene 2014-2015.

Lignende saker