18. og 19. november samlet Framsenteret forskere, forvaltning, næringsliv, samarbeidspartnere og media til Framdagene 2026 i Tromsø. Over de to dagene handlet det om hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker nordområdene, og hvordan forskning kan gi bedre beslutninger.
Framdagene er Framsenterets årlige møteplass for alle som er opptatt av kunnskapsbasert forvaltning av nordområdene. Programmet i år besto av foredrag, samtaler og paneldebatter om aktuelle miljø- og samfunnsutfordringer i Arktis.

Dag 1: Status for de store forskningssatsingene
Første dag var viet Framsenterets største forskningssatsinger i perioden 2022–2026. Forskningskoordinator Kate Donnelly ledet programmet i auditoriet, der fire forskningsprogrammer la fram resultater og erfaringer.
CLEAN undersøker hvordan klimaendringer, forurensning og menneskelig aktivitet til sammen påvirker økosystemene i nord. Forskere fra UiT, Havforskningsinstituttet, NINA, Akvaplan-niva og Nofima snakket blant annet om endringer i det biologiske mangfoldet langs kysten, klimaendringer og rekruttering av fisk, endrede fiskesamfunn i Pasvik og hvordan økt forekomst av abbor påvirker eksponeringen for kvikksølv. Sesjonen ble avsluttet med et innlegg om hvordan samlet risiko kan forvaltes.
C2C – Coast to Coast Climate and Environment utforsker sammenhengene mellom land, kyst og hav. Sesjonen startet med en animasjonsfilm, før programlederne André Frainer og Amanda Poste oppsummerte fem års forskning på tvers av økosystemgrenser. Deretter fulgte korte innlegg om:
- pukkellaks i nordlige elver
- næringsstoffer fra nedbørfelt til kyst på Svalbard
- modellering av avrenning fra land langs kysten av Nord-Norge
- hvordan perspektiver på tvers av økosystemer kan brukes i miljøforvaltningen
SUDARCO studerer hvordan økt aktivitet i Arktis kan balanseres med hensyn til natur, miljø og samfunn. Under overskriften Present and Future Risks and Opportunities in a Fast-Changing High Arctic ble det lagt fram forskning om:
- skipstrafikk og det juridiske landskapet i Polhavet
- synspunktene til ulike interessenter
- tokt og forankrede målestasjoner (rigger)
- havisens egenskaper
- primærproduksjon og dyreplankton
- havpattedyr og støy
CoastShift ser på hvordan kystøkosystemene i nord endres. Temaene var:
- scenarier for matsystemer i 2050
- svakheter i vannforvaltningen som verktøy for kystsonen
- hvordan vannforvaltningen påvirker forvaltningen av akvakultur
- den samlede påvirkningen av matsystemer fra Troms til Loppa
Dagen ble avsluttet med et felles innlegg fra Eirik Mikkelsen (CLEAN) og Katherine Dunlop (CoastShift). De tok for seg praksis og barrierer i forvaltningen av samlet påvirkning på natur, og hvordan kystsonen kan forvaltes mer økosystembasert.
Dag 2: EUs arktiske politikk, kysten og havet

EUs nye arktiske strategi
Andre dag startet med et internasjonalt besøk. EUs spesialutsending for Arktis, Claude Véron-Réville, presenterte EUs nye arktiske strategi. Kjell Kristian Egge, leder for nordområdeseksjonen i Utenriksdepartementet, holdt et kort innlegg.
Deretter diskuterte et panel hva strategien betyr for Nord-Norge og samarbeidet mellom Norge, EU og andre aktører i Arktis. Panelet besto av representanter fra Norsk Polarinstitutt, AMAP, UiT/Polhavet 2050, Havforskningsinstituttet og Samerådet. Aslaug Aarsæther fra Arctic Frontiers var moderator.
Helhetlig forvaltning av kysten
Etter lunsj ledet daglig leder i Framsenteret Drift AS, Inger Christiansen, den faglige delen av dagen. Kystsesjonen handlet om hvordan kysten kan forvaltes helhetlig når ansvaret er fordelt på mange sektorer og regelverk, som vannforvaltning, kystsoneplanlegging og akvakulturforvaltning.
Bjørn Godal fra Statsforvalteren i Nordland snakket om statsforvalterens rolle i å håndheve nasjonal miljøpolitikk og om viktigheten av dialog. Videre bidro Tom Hansen fra Fiskeridirektoratet og Eirik Mikkelsen fra Nofima. Etter innleggene fulgte en panelsamtale ledet av Kine Mari Karlsen, regionsjef i Sjømat Norge.
Lena Schøning fra UiT presenterte den nye boka «Miljørettslige begrensninger på forvaltning av akvakultur: Norsk miljørett i en global kontekst», som er et resultat av CoastShift-programmet.

Elever fra Polaria-akademiet, 10 elever fra 6. klasse på Prestvannet skole i Tromsø viste på en imponerende måte hva de har lært om Framforskningen.
Undervannsstøy – en utfordring vi ikke ser
Havsesjonen satte søkelys på støy under vann. Livet i havet er avhengig av lyd, og skipstrafikk, sonarer og seismikk kan påvirke hvordan marine dyr kommuniserer, orienterer seg og finner mat.
Det var innlegg fra:
- Heidi Ahonen, Norsk Polarinstitutt
- Leoni Dickerhoff, AECO, med perspektiver fra ekspedisjonscruisenæringen
- Petter H. Kvadsheim, Forsvarets forskningsinstitutt, om effektene av maritime operasjoner i nord
Paul Renaud, leder for Polhavet 2050, ledet panelsamtalen som fulgte.

Til slutt så sesjonen framover. Evy Jørgensen, nestleder i Framsenterets styringsgruppe, presenterte de nye forskningsprogrammene. Ida Vee fra Miljødirektoratet forklarte hva forvaltningen forventer av Framsenter-forskningen. Trude Borch, leder for programkomiteen, avsluttet med spørsmål og kommentarer fra salen.
Mingling og Polarpodden live

Den faglige delen ble etterfulgt av mat, mingling og musikk i Lysgården, med DJ Emilio Philgood. Her ble også postere og forskningsutstyr vist fram.

Kvelden ble avsluttet i biblioteket med Polarpodden live: Jakten på Nordpolen. Harald Dag Jølle og Anders Bache fortalte om flere hundre år med forsøk på å nå Nordpolen, både de vellykkede og de katastrofale. Polfarerne har prøvd med skip, hunder, hester, ballonger, luftskip, fly, en utrangert ubåt og til og med en vindmølle.