Kleiven, E.F., Böhner, H., Chacòn, A.F., Framstad, E., Soininen, E.M., Ims, R.A. & Eide, N.E. 2025. 3 år med kamerabasert overvåking av smågnagere i norske fjell: oppsummering og evaluering. NINA Rapport 2685. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten presenterer en oppsummering og kort evaluering av de tre første årene med kamerabasert overvåking av smågnagere i norske fjell. Vi har i løpet av denne perioden etablert overvåking i 8 fjellområder fra Haukelifjell i sør til Komagdalen i nord. Vi beskriver hvordan ny overvåking er etablert og hvordan programmet driftes gjennom året. Spesielt nøye beskriver vi hvordan bildene fra kamerafellene behandles etter at de er samlet inn. Deretter presenteres resultatene fra de årene overvåkingen har vært i drift.
Da overvåkingen startet høsten 2023 gikk det mot slutten av et toppår i Finnmark, hvor bestandene krasjet inn i 2024 og deretter har holdt seg lave, også i 2025. Lengre sør i landet, spesielt i Børgefjell og Finse, var det tydelige tegn på oppgang i bestandene både for lemen og mus i 2024, men bestandene krasjet igjen i løpet av vinteren inn i 2025, noe som gjorde at et forventet toppår foreløpig uteble.
Selv om overvåkingsprogrammet har gått over relativt kort tid, forsøker vi å evaluere hvordan det har fungert så langt. Vi fokuserer her særlig på det romlige designet til programmet. Disse tidlige resultatene antyder at det romlige designet burde videreføres som i dag. Vi ser ut til å ha truffet godt med utvalg av tre viktige smågnagerhabitater (hei, tuemark og snøleie), som alle ser ut til å bidra med viktig informasjon. Resultatene er litt mindre tydelige når vi evaluerer hvor mange kamerafeller som er nødvendige for å gi robuste estimater. I noen tilfeller ser det ut til å være nok med 4 kamerafeller. Vi anbefaler likevel at man beholder 6 kamerafeller, som i dag, til man har en sikrere konklusjon. Det er også grunn til å anta at risikoen for svikt i funksjonalitet øker med tiden.
Kamerafellebasert overvåking har flere steder erstattet klappfellefangst av smågnagere. Noen av de tidligere seriene strekker seg langt tilbake og har dermed stor verdi for å forstå endringer i fjelløkosystemet. Dessverre er det ofte ikke overlapp mellom metodene. Vi har gjort en enkel undersøkelse av hvordan de to metodene sammenfaller med data fra Joatka, hvor begge metodene har vært i bruk i tre år. Resultatene er lovende, og vi anbefaler derfor at man jobber videre med metodikk for å koble sammen metodene.
Vi har også undersøkt hvilken informasjon tilfeldige observasjoner av smågnagere gjort i andre overvåkingsprogram kan bidra med. Det kan se ut som tidspunktene for toppårene og den relative størrelsen på toppene sammenfaller for lemen, mens det samme ikke ser ut til å være tilfelle for bestandstopper dominert av mus. Også her bør det gjøres videre undersøkelser for å forstå bedre hvilken verdi tilfeldige observasjoner har.
For at overvåkingsprogrammet skal nå sitt fulle potensiale, er det viktig at flere overvåkingslokaliteter etableres. Spesielt gjelder dette områdene sør i landet hvor avstanden mellom lokalitetene er stor. For å forstå bedre hva som foregår i musesegmentet av smågnagerbestandene er det sentralt å skille museartene fra hverandre så langt det er mulig. Vi har startet dette arbeidet med å klassifisere og skille museartene, med lovende resultater. Videre er utviklingen av statistiske modeller for robust estimering av bestandsstørrelse, hvor man tar hensyn til målingsfeil, avgjørende for arter og sesonger hvor kalibrering mot andre metoder ikke er mulig. Vi anbefaler derfor at disse utviklingsområdene prioriteres i de neste årene.