Larval dispersal and recruitment of benthic invertebrates in the Arctic Ocean

Transport og spredning av larver er en fundamentalt viktig prosess for bestandsutbredelse og kolonisering av ulike populasjoner av virvelløse bunndyr. Det er vanskelig å studere larvespredning i polare havområder fordi vær- og klimaforhold begrenser mulige tidsvindu for prøvetakning. I denne studien ble det i perioden 2017-2021 festet passive prøvetakere på oseanografiske rigger i Framstredet og over kontinentalsokkelskråningen nord for Svalbard. Larvefeller og begroingspaneler ble satt ut på ulike dyp på til sammen 15 rigger på åtte steder. I tillegg ble det tatt opportunistiske begroingsprøver fra instrumenter på riggene. Resultatene viser stor forskjell i artssammensetning mellom atlantisk vann i Vest-Spitsbergenstrømmen, i arktisk vann nærmere havbunnen, og i Øst-Grønlandsstrømmen vest i Framstredet. Det var også stor forskjell mellom artene i atlantisk vann i Framstredet og nord for Svalbard. De fleste individene som ble funnet i Vest-Spitsbergenstrømmen var fra arter med langvarige planktoniske larvestadier – så som steinboreskjell Hiatella arctica, bryozoen (mosdyret) Alcyonidium mamillatum, og to arter nakensnegler. Der kaldere arktisk vann var fremtredende dominerte hydrozoer. Studien viser at Vest-Spitsbergenstrømmen er en viktig transportvei for larvespredning inn i Polhavet. Metoden, der prøvetakere for larver og rekrutteringsstadier plasseres på oseanografiske rigger, er lovende for overvåking i en periode der klima og dermed økosystemer endres hurtig, og hvor forholdene for slike observasjoner gjør det vanskelig å gjennomføre prøvetakning i store deler av året.