Vel tilbake til kai etter kryssingen med Statsraad Lehmkuhl til Shetland, sammen med 60 havfolk fra næringsliv, forskning, forvaltning og organisasjonsliv, for å diskutere hvilken kurs Norge bør sette som havnasjon.
Av Johanna Marcussen fra Havforskningsinstituttet
Der var selvfølgelig flere av institusjonene fra Framsenteret representert: Jan Gunnar Winther fra Senter for Hav og Arktis (UiT Norges arktiske universitet), Elina Halttunen fra NINA, Harald Steen fra Norsk Polarinstitutt og meg, Johanna Marcussen fra Havforskningsinstituttet, seilte sammen fra Bergen til Shetland og tilbake.
Sammen har vi satt seil, gått vakt og diskutert Norges rolle som en verdensledende og ansvarlig havnasjon. Samarbeidet om bord, er en påminnelse om at en trygg kurs krever kunnskap, samarbeid og vilje til å ta ansvar.
Samtalene etterlot et blandet inntrykk: stolthet over kunnskapen, teknologien og erfaringen Norge har bygget opp som havnasjon, men også uro over avstanden mellom historien vi forteller om oss selv og tilstanden i deler av havet og langs kysten.
Det er flere ting som blir dratt frem når vi gjør opp regninga for Norge som en havnasjon. Nok kunnskap og lang tradisjon for god havforvaltning på den ene siden. På den andre siden mangler naturen juridisk kraft, vi bygger ned norsk havbistand, og vi begynner å få dårlig tid til å få vernet avtalt areal innen 2030. For å nevne noe. I dag er kun 4 % vernet, men bare 1 % har et effektivt vern. Det er 3 år igjen til målet på 30 %.
Ettersom vi er et av landene i verden med flest havforskere og med mesteparten av næringen vår i eller ved havet, er det ingen tvil om at Norge har reell kompetanse og kapital til å være en ledende havnasjon.
Nå er det på tide å la havkunnskapen som vi på Framsenteret og i andre havforskningsmiljøer har frembrakt over mange år få større plass i norsk havforvaltning.
Gjennom hele turen sto ett bilde igjen: skal Norge navigere trygt som havnasjon, må vi styre etter virkeligheten i havet og langs kysten, ikke bare etter selvbildet vårt.
Og kanskje bør ikke målet være å være best i verden, men å bli best for verden.