Hva betyr «arktisk kvalitet» for nordmenn? En undersøkelse blant over 1400 forbrukere viser at selve begrepet er lite kjent, men at de fleste har et positivt syn på nordnorsk mat og landbruk, først og fremst fordi lokalt landbruk fremmer lokal verdiskaping, lokal kultur og lokale naturkvaliteter.
Av Jon Schärer // Norsk institutt for bioøkonomi
Arktisk kvalitet viser til egenskaper ved mat dyrket eller produsert under arktiske forhold, som kjølig klima og særegne lysforhold. Disse naturgitte forholdene kan blant annet påvirke matens utseende, konsistens, smak og næringsinnhold. Begrepet kan også omfatte sosiale forhold, kultur og tradisjon. (Definisjon av arktisk kvalitet i undersøkelsen) Prosjektet finansieres gjennom initiativet Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, som forvaltes av fylkeskommunene i Nord-Norge.
Som en del av arbeidet med å styrke landbruket i Nord-Norge kan begrepet arktisk kvalitet utvikles og brukes som et konkurransefortrinn.
– For å utnytte dette potensialet er det viktig å forstå hvordan forbrukerne oppfatter arktisk kvalitet, sier forsker Frøydis Gillund ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Hun leder et prosjekt som nettopp har som mål å finne ut av dette.
De unike forholdene i nord, med lave temperaturer og helt spesielle lysforhold, påvirker utseende, smak og næringsinnhold, særlig hos planter.
– Dette gjør at grønnsaker og bær dyrket i nord ofte er søtere og har en sprøere konsistens enn de som dyrkes lenger sør. Dette er dokumentert for gulrøtter, kålrot, brokkoli og jordbær – og det er nettopp disse egenskapene vi kaller arktisk kvalitet, sier Gillund.
Arktisk kvalitet
NIBIO har tidligere undersøkt og dokumentert hvordan natur- og klimaforhold påvirker egenskaper som smak, konsistens og innhold av bioaktive stoffer i produkter fra gårder, skoger og enger i Nord-Norge, særlig grønnsaker og bær. Nå står forbrukernes meninger og oppfatninger i fokus, og sammen med kollegene Atle Wehn Hegnes og Geir Wæhler Gustavsen har Gillund valgt en bred tilnærming.
– Vi begynte med å undersøke hvordan begrepet arktisk kvalitet beskrives i norsk og internasjonal forskningslitteratur, og hva litteraturen sier om hvordan forbrukerne forstår dette begrepet, sier Atle Wehn Hegnes. Han understreker at de ikke har gjennomgått all forskning på feltet systematisk, da det ligger utenfor prosjektets mandat. Likevel gir studien et klart inntrykk av at arktisk kvalitet som begrep i forbindelse med mat i Norge er lite kjent.
– Begreper som nordnorsk mat, mat fra Nord-Norge eller arktisk mat ser ut til å være mer utbredt, sier Hegnes.
Som en del av prosjektet ble også nordnorske aktører fra ulike deler av matverdikjeden invitert til fokusgruppeintervjuer. De som ble intervjuet, representerte produsenter, serveringssteder, produsentnettverk, foredlingsbedrifter, salgskanaler og aktører fra virkemiddelapparat i landsdelen. Sammen med litteraturgjennomgangen dannet disse diskusjonene grunnlaget for temaene og spørsmålene i forbrukerundersøkelsen.
Forbrukerne kommer til orde
Resultatene fra undersøkelsen viser at de fleste ikke kjenner til begrepet arktisk kvalitet – ikke engang de som bor i Nord-Norge.
– Men når begrepet blir forklart, har folk sterke positive assosiasjoner til det, sier seniorforsker Geir Wæhler Gustavsen. – De tenker på renhet, naturlighet, lokale røtter, kulturarv (inkludert samiske tradisjoner) og miljøverdier. Mange ser på arktisk kvalitet som mer enn bare «mat fra Nord-Norge» – det gir en følelse av noe eksklusivt og unikt.
– Undersøkelsen viser tydelig at arktisk kvalitet fremdeles er et relativt ukjent begrep for de fleste, understreker Gustavsen. – Bare 28 % av de spurte har hørt om eller er kjent med begrepet. I Nord-Norge er kjennskapen noe større, men selv der var det bare 43 % som hadde hørt om eller kjente til begrepet. Dette betyr at over halvparten av de som bor i Nord-Norge, ikke har noe forhold til arktisk kvalitet som begrep.
Hvor går grensen?
Men hvor går grensen for hva som kan kalles arktisk kvalitet? Forbrukerne er uenige: 46 % mener at bare mat som er produsert nord for polarsirkelen, kan kalles arktisk kvalitet; 33 % mener at mat fra hele Nord-Norge er inkludert. Bare 3 % mener at all mat som produseres i Norge, kan kalles arktisk kvalitet.
I Nord-Norge er det flere som mener at polarsirkelen er grensen, men selv her regner mange med hele regionen. Forskning har vist at enkelte nordlige produkter har særlige kvaliteter som påvirker smaken.
– Det er også interessant å merke seg at 34 % av de spurte er helt eller delvis enige i at mat fra Arktis smaker bedre enn annen, tilsvarende mat. Blant folk i Nord-Norge er andelen enda høyere; her er 55 % enige, sier Gustavsen.
Landbruk og beredskap i Arktis
Både klimaendringer og internasjonale hendelser har ført til økt fokus på matsikkerhet og selvforsyning nasjonalt og regionalt. I dette perspektivet kan produksjonen i Nord-Norge få økt strategisk betydning, påpeker forskerne. Nord-Norge er strategisk viktig for nasjonal sikkerhet. Store avstander, spredt bosetting og krevende klimatiske forhold gjør forsyningslinjene i regionen sårbare. Det er derfor avgjørende å opprettholde matproduksjonen i nord. Arktisk kvalitet kan dermed også knyttes til beredskap og selvforsyning – ikke bare til smak og identitet.
– Men for at begrepet arktisk kvalitet skal få gjennomslag, må det fylles med troverdig innhold, dokumenteres og kommuniseres på en måte som gir mening for både produsenter og forbrukere, sier Atle Wehn Hegnes.
Tillit er avgjørende
Frøydis Gillund mener det er viktig å ta på alvor at noen av respondentene sa at de var usikre på om begrepet egentlig sier noe om produktkvalitet. Noen mener for eksempel at merket er et markedsføringstriks eller et fancy navn rettet mot turister og internasjonale markeder.
– Diskusjonene på workshopen viste også at aktører i dagligvarebransjen ofte foretrekker å bruke begreper som nordnorsk mat eller lokal mat når de kommuniserer med lokale forbrukere, siden dette er begreper folk kjenner bedre.
– Tillit er avgjørende, understreker Gillund, som fortsatt er optimistisk på bakgrunn av prosjektet og undersøkelsen.
– Med tydelig dokumentasjon, kommunikasjon og samarbeid kan arktisk kvalitet bli et konkurransefortrinn for landbruket i nord. Begrepet kan også bidra til økt stolthet, verdiskaping og bærekraft i regionen, sier NIBIO-forskeren som ledet prosjektet om forbrukernes forståelse av arktisk kvalitet.
Utvalgte resultater:
- Av de 1460 deltakerne i undersøkelsen var det 28 % (407 respondenter) som kjente til begrepet arktisk kvalitet, mens 72 % ikke kjente til det.
- Av de som bor i Nordland, Troms eller Finnmark, kjente 43 % til begrepet.
- Av flere alternative verdier var det «renhet og naturlighet» som oftest ble assosiert med arktisk kvalitet (64 % i utvalget under ett og 74 % blant de som bor i Nord-Norge).
- «Lokal forankring» var den nest mest nevnte verdien (54 %).
Utvalgte uttalelser:
- Arktisk mat smaker bedre enn annen, tilsvarende mat: 34 % av utvalget er helt eller delvis enige. 55 % av de som er bosatt i Nord-Norge, er enige, og 61 % av de som kjenner til arktisk kvalitet, er enige.
- Arktisk mat er mer næringsrik enn annen, tilsvarende mat: 25 % er helt eller delvis enige.
- Arktisk mat er mer naturlig enn annen, tilsvarende mat: 43 % er helt eller delvis enige. 60 % av de som er bosatt i Nord-Norge, er enige, og 65 % av de som kjenner til arktisk kvalitet, er enige.
- Arktisk mat er for dyr sammenlignet med annen, tilsvarende mat: 39 % er helt eller delvis enige. 51 % av de som er bosatt i Nord-Norge, er enige, og blant de som kjenner til arktisk kvalitet, er 50 % enige.
Villighet til å betale mer:
- Gulrøtter: 27 % av utvalget er villige til å betale mer; 50 % av de som er bosatt i Nord-Norge; 44 % av de som kjenner til arktisk kvalitet.
- Poteter: 25 % totalt; 47 % bosatt i Nord-Norge; 40 % kjent med arktisk kvalitet.
- Jordbær: 31 % totalt; 57 % bosatt i Nord-Norge; 50 % kjent med arktisk kvalitet.
- Lammekjøtt: 33 % totalt; 51 % bosatt i Nord-Norge; 51 % kjent med arktisk kvalitet.