Under forskningsdagene 2016 vektla forskere og formidlere ved ved andre institusjoner i Framsenteret hvordan plast og søppel forurenser havet og strendene. Her eksemplifisert ved stand med havsøppel utenfor Framsenteret. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Av Haakon Hop, seniorforsker Norsk Polarinstitutt og professor II ved UiT Norges arktiske universitet
Hvis flasken kastes, i stedet for å pantes, tar det kanskje flere hundre år før den ender opp som mikroplast i miljøet. I årene mens flaskepanten har stått stille har plastproduksjonen i verden økt med 600%, og den forventes å øke raskere i tiden fremover. Mye av plasten ender opp i havet hvor den utgjør en alvorlig trussel for alt marint liv.
Havforskere diskuterer plast
Plastforurensing av havet var tema på årets Havforskermøte i Bergen. Plast finnes nå i alle verdens havområder. I Stillehavet og det Indiske hav flyter det store øyer av plast. Sannsynligvis vil konsentrasjoner av plast også samle seg i våre havområder, som for eksempel sentralt i Barentshavet. Det er imidlertid kun 15% av plasten som flyter, 15% finnes i strandsonen og de resterende 70% synker til bunns.
På verdensbasis produseres det ca. 300 millioner tonn plast, og 10% av dette ender opp i verdenshavene. Havforskerne er meget bekymret for denne forurensningen – og for at verdensproduksjonen av plast forventes å øke sterkt i årene fremover. En interessant presentasjon på Havforskermøtet viste video fra en tropisk, hvit sandstrand. Ved å zoome inn på bølgeskvulpet kunne man se mengder av små plastbiter, og ved nærmere ettersyn var hele stranden dekket av plastbiter mellom sandkorn og stein. Ofte ser man bare de store plastgjenstandene, men se etter de små plastbitene neste gang du går på en strand. Det er mengder av dem over alt!
Dyr som spiser plast
Dyrene i havet får daglig kontakt med plast. De kan bli sittende fast i plast som driver i havet eller har sunket til bunns, men de spiser også plast. Fargerik plast kan se spiselig ut og forveksles med mat. Undersøkelse av havhest i Nordsjøen har vist at 95% av individene hadde plast i magen, og på Svalbard har andelen fugl med plast i magen økt fra 30 til 80% de siste 30 årene. Små dyr fanger eller filtrerer plast, og i laboratoriet har forskere gjort forsøk med blåskjell og krepsdyr, som kopepoden raudåte, som viser at de tar opp små plastpartikler fra vannet de lever i.
Mikroplast på middagsbordet
Plastflaska som flyter rundt i havet eller ender opp på stranda brytes etter hvert ned av sollys, bølger og vinterstormer, men forsvinner ikke av den grunn. Den blir til mindre og mindre biter og etter 100-400 år har den blitt til mikroplast (< 5 mm). Den blir da en del av mikroplast forurensningen, som kan bestå av plastfibre, plastkuler og bruddstykker. Sportsutstyr, klær, leker og emballasje består i stor grad av plast, og når brukte produkter kastes i naturen, på fyllinga eller i havet, blir de etter hvert til mikroplast. Når smådyr i havet filtrerer og tar opp partiklene kan de overføres til neste ledd i næringskjeden, og fisken som spiste dem får vi kanskje til middag. Vi kan dermed ende opp med å spise plasten vi selv produserer.
Miljøgifter i plast
Plast inneholder mange typer kjemikalier for å gi ulike egenskaper, for eksempel gjøre den myk. Når plasten kastes, lekker disse stoffene ut i miljøet, og hvis plasten spises kan de påvirke organismene. Plastpartikler suger til seg miljøgifter fra vannet, som fester seg til deres overflate. Det forskes nå mye for å finne ut hvordan miljøgifter i plast tas opp av dyr som spiser den, og hva slags effekter de har på dyr i havet. Miljøgifter i plast er lite kjent sammenliknet med andre miljøgifter som PCB, DDT og bromerte flammehemmere, som har vært undersøkt i marine organismer i flere ti-år. Plasten på stranda og opprydding i fjæra
Plasten på stranda og opprydding i fjæra
Plasten på stranda kommer i stor grad fra fiskeflåten. Spesielt er dette synlig på Svalbard, hvor det flyter av notrester, garnkuler og annet søppel som har blitt fraktet dit med havstrømmene. Dyr i vann eller på land kan sette seg fast i dette plastsøppelet. Nå drives det en stor innsats med strandrydding både på Svalbard og i området rundt Tromsø, og i deler av landet for øvrig. På Kvaløya ryddes det årlig i Rekvik i regi av Hold Norge Rent, og stranden er registrert i OSPAR (Oslo-Paris-konvensjon om vern av det marine miljø i Nordøst Atlanteren). Ryddingen skjer oftest ved hjelp fra skoleelever og studenter. Det er viktig at unge får se at havet har blitt en søppeldunk, og at de bidrar til opprydding. Men, kjernen til problemet ligger i produksjon og forbruk av plast, som må reduseres hvis det skal bli mindre plast i havet.
Plast på politikernes bord
Forskerne kan sette faglig fokus på plastforurensning, men det er først når vi får spredt denne kunnskapen til forvaltningen og politikerne at tiltak kan bli satt i verk. Det diskuteres for tiden om plastposeavgift og tiltak mot marin forsøpling, men jeg tror ikke de fleste er klar over hvor stort dette problemet er i det marine miljøet, og hvor mye produksjonen av plast forventes å øke de neste ti-årene. Mye av produksjonen kommer til å skje i Øst-Asia, men, forsøplingsproblemet er også lokalt, og mye kan gjøres nasjonalt.
Nyttårsønsker fra en marinbiolog
Mine plastønsker for det nye året er at politikerne setter avgifter på all plast, og øker pant slik at mer plast resirkuleres.
Jeg har fem ønsker for 2017:
1) Flaskepanten settes opp til 5 kr
2) Plastposeavgift på handleposer av plast
3) All plastemballasje som ikke er raskt nedbrytbar avgiftsbelegges, noen som vil føre til utvikling av mer miljøvennlige alternativer til emballasje
4) Dumping av plast fra fiskeflåten og andre fartøyer bøtelegges, samtidig som mottak på land forbedres slik at det blir lettere å få levert plastsøppel
5) Folk blir flinkere til å sortere plast, slik at mer blir resirkulert i stedet for å bli kastet i naturen
Det haster med dette, for ellers kommer vi nærmest til å drukne i plast om noen få ti-år. Vi er vel alle mot marin forsøpling og ønsker å bidra til et rent hav. På Havforskermøtet i år presenterte seniorforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt en ny bok, «Søppelplasten i havet», som er en bildebok for barn og unge skrevet i samarbeid med Kirsti Blom. Han sier at «Hvis ikke noe gjøres, vil det om 30 år være mer plast enn fisk i havet». Og kanskje vi flaskepanten fremdeles være 1 krone?
Publisert i Nordlys