Selv om fisk, olje og turisme kanskje er de sterkeste driverne for næringsvirksomhet i Nordland, Troms og Finnmark, så merkes en stadig større interesse for kartlegging av landsdelens grønne naturressurser. Her undersøker Finn-Arne Haugen vegetasjonen ved Unstad i Vestvågøy kommune. Ved hjelp av stereobriller tegner han inn mosaikken i plantesamfunnene inn på flybildet av området som kartlegges. Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap.
Av Lars Sandved Dalen, Skog & Landskap
– Vi er veldig heldige som får jobbe ute store deler av sommeren. Jeg er vanligvis ute fra juni til september, og vi har ansatte som er ute i felt fra april-mai og helt ut i oktober, forteller Finn-Arne Haugen, leder av Skog og landskaps Nord-Norge-kontor i Tromsø. Skog & Landskap (Norsk institutt for skog og landskap), som er et av medlemmene i Framsenteret, er et frittstående nasjonalt institutt som blant annet gjennomfører forskning og arealundersøking av skog, jord, utmark og landskap. Det betyr en variert arbeidsdag i felt.
– Det er jo ikke alltid været er optimalt. Men under kartleggingen av sauebeiter på Vestvågøy i Lofoten sist sommer hadde vi to uker i strålende sol. Det var flott.
Arbeidet ved Skog og landskaps regionkontor i Tromsø spenner fra kartlegging av vegetasjon og utmarksbeiter, slik som i Lyngsalpene eller på Vestvågøy i Lofoten, skogregistrering i store deler av Nord-Norge, til jordsmonnkartlegging på innmark.
– Spennet i oppgavene er like stort som variasjonen i den nord-norske naturen, men felles er det å kartlegge naturressursene, det «grønne gullet», forklarer Haugen.
Etter endt feltsesong går vinterhalvåret med til å bearbeide data, og skrive rapporter og produsere digitale ressurskart til ulike oppdragsgivere. I tillegg utføres ajourhold av arealressurskartet AR5, som er grunnlaget for Gårdskart.
Utmarksbeite og vegetasjonskart
Selv om fisk, olje og turisme kanskje er de sterkeste driverne for næringsvirksomhet i Nordland, Troms og Finnmark, så merkes en stadig større interesse for kartlegging av landsdelens grønne naturressurser.
– Ja, dette er en tydelig trend. Derfor har Skog og landskap de siste årene satset enda mer i Nord-Norge, med økt bemanning på kontoret i Tromsø. Kunnskapen som samles inn fra feltarbeidet til Finn-Arne, og hans kolleger i Tromsø, gir oversikt over utmarksressursene – både for beitenæringen og skognæringen.
– Kunnskapen bidrar til bedre ressursutnyttelse og er viktig for innovasjon og utvikling av landbruksnæringene, forklarer Finn-Arne.
Ressurskartleggingen er også viktig for annen arealutnyttelse.
– Ja, om vi skal ta ut potensialet i andre arealbaserte næringer, slik som mineralutvinning og turisme, samtidig som utbygging av infrastruktur gir økende arealpress, må forvaltinga ha effektive og kunnskapsbaserte verktøy. Her har allerede Skog og landskap en viktig rolle, og vi kan bidra enda mer, påpeker Finn-Arne.
Våren 2014 lanserer Skog og landskap et komplett vegetasjonskart over Lyngen kommune i Troms. Kartene gir en detaljert oversikt over beiteressursene i utmarka og de verdiene dette representerer.
– Slike kart vil være til stor hjelp for bøndenes planlegging av beitebruk og kommunens arealplanlegging, forklarer Finn-Arne.
Komplett oversikt
For første gang kan Skog og landskap tilby en komplett oversikt over vegetasjonstypene i alle landets fylker. Dette gir fylkene en unik innsikt i sine utmarksressurser.
– Arealressurskartene, eller AR 18×18 som de kalles, er som en slags spørreundersøkelse eller gallup over norsk natur, og gir gjennomsnittstall for hva som befinner seg av naturressurser i et fylke.
Sammen med skoginformasjonen fra Landsskogtakseringen gir AR 18×18 en god statistikk over utmarksressursene.
– Vi må vite hvilke ressurser vi rår over. Slike arealressurskart over skog og utmark er like viktig som når oljeselskapene skyter seismikk i Nordsjøen og i Barentshavet, eller når man beregner fiskebestandene i havet, påpeker Finn-Arne.
Store, grønne tall
Lyngenlam og Lofotlam er eksempler på innovasjon og næringsutvikling basert på faktakunnskap om nordnorsk natur, om arealressursene på inn- og utmark. Skog og landskap ønsker også å bidra mer innenfor landsdelens største arealbruker, reindriftsnæringen, en næring med stort potensial, men også mange utfordringer.
– I Skog og landskap er vi veldig gode på kartproduksjon, på analyse og presentasjon av store datamengder. Denne kompetansen kan vi også tilby reindrifta, på samme måte som vi gjør for annen landbruksnæring og forvaltning, avslutter Finn-Arne Haugen.
Og i det vi skal publisere saken her på Framsenterets sider rapporterer Finn-Arne om flotte forhold, nesten for varmt fra feltarbeid i Skjærstad utenfor Bodø!