Fra forskningstokt. Foto/frontfoto: Havforskningsinstituttet.
Av Stepan Boitsov, Bjørn Einar Grøsvik og Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet
Fisk er en av Norges viktigste ressurser, og rent hav er en forutsetning for en god og bærekraftig forvaltning. Dessverre har menneskelig aktivitet i de siste århundre hatt negativ påvirkning på alle deler av miljøet. Det gjelder også havet. Her havner til slutt et stort antall kjemikalier brukt i ulike sammenhenger. For å forstå omfanget av problemet må man vite hva slags type forurensning som finnes, hvor og hvor mye som finnes. Havforskningsinstituttets overvåkningsprogram har pågått i over 20 år i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Vi har samlet et stort datamateriale om menneskeskapte miljøgifter i fisk (16 arter) og skalldyr (tre arter).
Klorerte miljøgifter i gapeflyndrelever fra Barentshavet (fra 2009). Gjennomsnittsnivå for 24 fisker er vist med punktlinje. Hel linje i midten viser mediannivå. Strekene viser grensene for 10% og 90% av dataene, mens punktene viser individene med maksimalt og minimalt funnet nivå. Bildet viser relativt lave nivåer av alle miljøgifter, med høyeste nivåer funnet i enkeltindivider for PCB7 og DDT, mens miljøgiften HCH ligger meget lavt i alle fiskene.
Stoffer som overvåkes
Blant mange hundre kjemikalier identifisert som miljøgifter, har vi valgt å fokusere på klorerte miljøgifter, som PCB og enkelte plantevernmidler, i fisk og skalldyr (se faktaboks 1). Disse stoffene er industrielt produsert og brytes seint ned i miljøet. Da finner man spormengder av dem selv mange år etter utslippet har skjedd, og de er blant de mest skadelige kjemikaliene som har vært sluppet ut til miljøet. Skadepotensialet varierer litt fra stoff til stoff; noen av dem kan ha hormonforstyrrende eller kreftfremkallende effekt. Andre kan være akutt giftige selv ved lave konsentrasjoner. Produksjon av PCB ble forbudt i USA i 1979 og senere inkludert sammen med flere pesticider i listen over persistente miljøgifter forbudt av Stockholmkonvensjonen i 2001 (se faktaboks 2).
Også andre stoffgrupper av miljøgifter inngår i studiene våre. Disse stoffene er forskjellige fra klorerte miljøgifter og krever egen analyse. Vi analyserte også bromerte flammehemmere som ikke har vært i bruk så lenge som PCB, men også brytes sent ned og utgjør et miljøproblem på grunn av sin utbredelse. De er brukt i store mengder over hele verden som tilsetningsstoffer til teknisk utstyr, møbler og tekstiler, m.m., siden de forebygger brann på en meget effektiv måte. Noen typer av bromerte flammehemmere er også oppført på listen av stoffer som i henhold til Stockholmkonvensjonen skal fases ut. En annen viktig stoffgruppe er polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH, som kan komme fra forskjellige kilder og også kan finnes naturlig i miljøet. PAH dannes under forbrenning av organisk materiale som del av røyk, for eksempel i bileksos, ved kull- og vedfyring, osv., og er også del av olje og andre fossile stoffer. Fisken klarer å skille ut disse miljøgiftene ganske effektivt når stoffene finnes i små mengder, men de representerer et større problem for skalldyr. PAH kan også samles opp i sedimenter. Derfor har vi også analysert sedimenter fra havbunnen for å undersøke PAH- nivåene der.
Nivåer i havet i dag
Resultatene av 20 års miljøundersøkelser varierer ganske mye. Noen typer miljøgifter er lave eller kan ikke spores i det hele tatt. Av andre miljøgifter er det funnet klart påvisbare nivåer. Vi finner for eksempel lave nivåer av bromerte flammehemmere, mens det ofte er høyere nivåer av PCB og plantevernmiddelet DDT enn av andre stoffer. Jo lenger opp i næringskjeden vi kommer, jo høyere nivåer finner vi. Det er som forventet. Det samme gjelder for eldre fisk. Generelt finner man de høyeste nivåene i Nordsjøen (særlig i kystnære områder og Skagerrak) og de laveste nivåene i Barentshavet, men det er observert til dels store variasjoner.
Selv om vi ser at nivåene til noen av miljøgiftene noen steder er høyere enn de andre, er disse nivåene som regel under grenseverdier for mattrygghet (200 µg/kg for summen av seks PCB kongenere i lever). Enkeltindivider kan likevel noen ganger avvike sterkt fra gjennomsnittet (se figur under).
Her ser vi at nivåene av PCB7 i torskelever (figur A) har gått ned og deretter flatet ut siden slutten av 1990-tallet, mens nivåene av plantevernmiddelet HCH i samme torskelever (figur B) har hatt en relativt jevn nedgang fra begynnelsen av 1990-tallet fram til 2014.
En viss nedgang
Noen arter har vi tatt prøver av regelmessig, mens andre arter har vi tatt prøver av mer sporadisk. For de artene med regelmessig overvåking over tid, kan vi presentere tidsserier som beskriver endringer i miljøgiftnivåene over tid. Tidsseriene viser at det for noen av stoffene er mulig å observere en nedgang fra høyere nivåer for 15–20 år siden til et betydelig lavere nivå, som for eksempel for plantevernmiddelet HCH i torskelever fra Barentshavet. For andre stoffer synes nivåene å være relativt stabile, for eksempel for PCB i torskelever fra samme områder i Barentshavet.
Våre undersøkelser viser at det fortsatt er viktig med overvåking av organiske miljøgifter i den marine næringskjeden og i sediment fra våre havområder. Miljøgiftene transporteres over lange avstander fra sine opprinnelige kilder og skaper tydelige bakgrunnsnivåer også i Arktis, der det er få lokale kilder til forurensning. Til tross for tiltak i mange land, finnes noen av miljøgiftene i naturen flere tiår etter at de ble forbudt å bruke. Nivåene i åpent hav går likevel sakte, men sikkert nedover for noen stoffgrupper, og de holder seg stabilt lavt for andre stoffgrupper. Også denne utviklingen er det viktig å dokumentere og dermed fortsette tidsseriene som er etablert etter to tiår med overvåkning.
Fakta:
Studerte klorerte miljøgifter
- Polyklorerte bifenyler (PCB): PCB28, PCB52, PCB101, PCB118, PCB138, PCB153, PCB180
Kan forekomme som 209 forskjellige forbindelser avhengig av hvor kloratomene er plassert, men her er listet opp de sju som det er mest vanlig måle på. Bruksområde: tilsetningsstoff i elektrisk utstyr, malinger, byggmaterialer, m.m.
- DDT (diklordifenyltrikloretan): p,p’-DDT, p,p’-DDE, p,p’-DDD
- Bruksområde: insekticid.
-
HCH (heksaklorsykloheksan): α-HCH, β-HCH, [Symbol]–HCH (lindan) - Bruksområde: insekticid.
- Bruksområde: fungicid
-
TNC (trans-nonaklor) Bruksområde: del av insekticidet klordan.
- Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter er en internasjonal avtale om tiltak mot miljøgiftene som brytes sent ned i miljøet, har global spredning, samler seg opp i levende organismer og har negativ effekt på helse.
Konvensjonen ble vedtatt i 2001 og tredde i kraft i 2004. Den forbyr produksjon og bruk av bestemte miljøgifter. Tolv miljøgifter var opprinnelig på listen, bl.a. PCB, DDT og HCB. Flere stoffer, bl.a. noen av PBDE -forbindelsene, ble tilsatt listen senere. Det er nå 180 land som deltar i avtalen.