Toppredatorer som polarmåken utsettes for flere belastninger samtidig. Endret klima medfører stress som frigjør forurensning og svekker reproduksjonen og øker dødeligheten. Frontfoto:Isbjørnens reproduksjonssuksess avhenger av havis. Uten tilstrekkelig havis kommer ikke binnene seg til hiområdene, og kan heller ikke få unger. Sammenhengen mellom havisdekke på høsten og reproduksjon vises i MOSJ. Begge foto: © Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt
Av Ellen Øseth, Norsk Polarinstitutt
Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) er et system for integrert overvåking av miljøet på Svalbard, Jan Mayen og havområdene rundt. Dette systemet presenterer data innen klima, fauna, flora, kulturminner og påvirkningsfaktorer som ferdsel, forurensning og jakt.
Adaptiv overvåking har vært prioritert innen Framsentret, spesielt innen det terrestre flaggskipet. I en miljøstatusrapport i MOSJ som ventes publisert i andre kvartal 2014, løftes det fram at MOSJ bør utvikle seg i en mer adaptiv retning. De senere år har MOSJ fått gjennomført faglig sterke miljøstatusevalueringer som gir innspill til forbedring av overvåkingssystemet og måler om de nasjonale miljømålene nås.
Sammenstiller informasjon
MOSJ ble opprettet i 1999, drives av Norsk Polarinstitutt, og er det mest komplette overvåkningssystemet for Arktis. Systemet er basert på indikatorer for tilstanden i naturen og aktiviteter og prosesser som påvirker tilstanden. Systemet finansierer eller driver ikke overvåking, men sammenstiller utvalgt informasjon fra tematiske overvåkingsprogrammer fra området. En rekke institusjoner leverer data til indikatorene i MOSJ, og de fleste av dem er tilknyttet Framsenteret. Disse data sammenstilles og presenteres på nettsiden www.mosj.npolar.no. Med jevne mellomrom foretas det miljøstatusgjennomganger av temaene i MOSJ. Da oppsummeres overordnede utviklingstrekk, og status vurderes mot de nasjonale miljømålene. På bakgrunn av dette skal det gis råd om behov for forvaltningstiltak.
Det er ikke alle data og overvåkingsserier som innlemmes i MOSJ. Gjennom miljøstatusgjennomgangene gis det råd om hvilke indikatorer som bør inkluderes innen de ulike temaene for å kunne svare på om miljømålene nås.
Stor forskningsaktivitet
Spesielt Jan Mayen, men også Svalbard, karakteriseres av å ha begrenset kunnskapsstatus for både det terrestre og det marine miljø. Det foregår nå en utstrakt forskningsaktivitet på Svalbard, og det har også etter hvert blitt etablert en rekke tidsserier som er og vil være viktige for å kunne vurdere miljøtilstanden. En hovedutfordring er å sørge for langsiktig finansiering av tidsseriene, slik at de får en lengde og en kontinuitet som er tilstrekkelig. Forskning spiller en viktig rolle i MOSJ, da forskningsresultater, registreringer og statistikk danner basisen for de tematiske overvåkingsprogrammene, som MOSJ baseres på (se fig 1).
Figur 1: MOSJ i forhold til annen overvåking og forskning. Bredden i trekanten indikerer hvor vidt man favner i ulike aktiviteter som samler inn data. De øverste nivåene må bygge på de underliggende: f.eks. overvåking "står på skuldrene" til forskningen.©Jan Roald, Norsk Polarinstitutt
Gjennom 2013 har to av temaområdene vært gjenstand for miljøstatusvurderinger, det marine og det terrestre miljø. Disse rapportene lanseres i starten av andre kvartal 2014, og inneholder nyttig informasjon om status for miljøet, samt råd til forbedring av MOSJ. Miljøstatusrapporter skrives av noen av de fremste eksperter innen temaene som evalueres, og det foretas fagfellevurderinger av rapportene før de publiseres. En faglig sterk basis er avgjørende for MOSJ. Forskere med tilknytning til Framsentret har vært helt sentrale i de siste års miljøstatusvurderinger. Det er viktig at systemet kontinuerlig utvikler seg, både fordi miljøet endrer seg og fordi metoder og kunnskapsfronten utvikles. Derfor vil det i 2014 gjennomføres et betydelig utviklingsarbeid i MOSJ, faglig, strukturelt og systemmessig for nettsidene.
Figur 2: Diagram over aktivitetene i MOSJ. Kjerneaktivitetene i systemet er markert med blått innenfor den røde ramma. De kantede gule boksene markerer aktiviteter utenfor selve systemet som enten leverer eller mottar informasjon. Det foregår et viktig samspill og vekselvirkning mellomk flere av elementene, så virkeligheten er mindre statisk enn figuren kan gi inntrykk av.©Jan Roald, Norsk Polarinstitutt
15 år
I 2014 fyller MOSJ 15 år. Systemet har siden opprettelsen utviklet seg til å bli en viktig kanal for informasjon om miljøet i norsk Arktis. Med eskalerende klimaendringer og økt aktivitet i området, er det et økt behov for den informasjonen MOSJ leverer. Miljøeffekter av økt aktivitet og klimaendringene, både målt direkte i det fysiske miljøet påSvalbard og Jan Mayen og målt på arter som enten migrerer til områdene eller oppholder seg der hele året, vises samlet og med mulighet for å tolke resultater fra flere indikatorer samlet. For å kunne ha en økosystembasert og helhetlig forvaltning av områdene er dette nødvendig.
Denne artikkelen er publisert på engelsk i Fram Forum 2014. Magasinet kan lastes ned elektronisk her på vårfe nettsider eller bestilles i papirutgave ved å henvendelse til oss på epost.