Holt i Tromsø står i fare for å bli lagt under asfalt og betong. Foto: Bioforsk Nord.
Av Rolf Rødven, senterdirektør Bioforsk og Finn-Arne Haugen, regionleder Norsk Institutt for Skog og Landskap.
Verdens matbehov vokser med 18 %, mens endret klima kan redusere matproduksjonen med 5 % de neste 20 årene. Norsk selvforsyningsgrad har sunket til 43 %, fôr i havbruk- og landbruksproduksjon består av 70 % importert soya og norsk matproduksjon er «kun en båtlast unna havari» (Aftenposten 050313). Dette er ikke bare et landbruksproblem, men en bekymring for nasjonal sikkerhetspolitikk, uttalte daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarssjef Harald Sunde i fjor.
Landbruk, fiskeri og havbruk sikrer næringsliv og bosetning og stabiliserer regionale funksjoner i nord. Landbruksproduksjon i nord har sunket til nivå Tine og Nortura betegner som kritisk ift etterspørsel, men har potensial for økning som krever forskning og innovasjon for å utløses. Lyset, temperaturen og beitet gir arktiske produkter som kålrot, bær og kjøtt fortrinn i smak og innholdsstoffer. Tang og tare kan bli framtidas kilder til proteiner og fettsyrer, og klimaendringer kan gjøre nye områder i nord dyrkbare hvis vi utvikler vinterrobuste sorter. Derfor har stormakter som USA, Russland, Canada og Kina fokus på landbruk i nord, et område hvor norsk landbruksforskning er ledende. Dette er bakteppet for forskningen som skjer i regi av Bioforsk og Norsk institutt for Skog og landskap på Holt.
Norsk Polarinstitutt er ikke bare i Tromsø fordi Tromsø er nær iskanten. Ei heller er Norges Fiskerihøgskole i Tromsø fordi Tromsø er et stort fiskevær. I likhet med disse så er vi i Tromsø fordi byen er et internasjonalt forskningssenter i nordområdene. Holt er et storskalalaboratorium for landbruksforskning hvor vi kombinerer felt- og laboratorieforsøk. Tiden da landbruksforskningen besto av en fylkesagronom på bygdebesøk er forbi. Det stilles høye krav til arktisk landbruksforskning slik det også stilles høye krav til arktisk landbruk. Universitetet og Bioforsk har investert et tresifret antall millioner i forskningsfasiliteter på Holt. Satellitter, droner og fjernmålingsutstyr kombineres med laboratoriearbeid. Plantevekst manipuleres i verdens nordligste Klimalaboratorium og gener og bioaktive stoffer analyseres i avanserte instrumentparker. Planteutvikling registrert fra 1923 gir unike muligheter for å forstå endringene nordlige miljø står ovenfor. Slik forskning krever avanserte instrumenter og samarbeid med skarpe hoder ved Universitetet i Tromsø, ved Framsenteret og Forskningsparken. Kombinasjonen av feltforsøksfasiliteter, avanserte laboratorier og sterkt forskningsmiljø gjør at Holt er det mest avanserte landbruksforskningssenteret i Arktis. Dette vekker oppsikt, og også i år gjennomfører vi forskning og utvikling i samarbeid med internasjonale miljø fordi, som de sier: «if we can make it work there, it will work anywhere.»
Å flytte miljøet på Holt er å fjerne kompetansearbeidsplasser fra kommunen. Det er ikke ofte kommunepolitikere argumenterer for dette. I utkastet til planprogram for samfunns- og arealdel heter det at «Tromsø kommune skal videreutvikle strategier og samarbeidsformer med universitetet og andre kompetanseinstitusjoner for å styrke kunnskapsbyen». I utkast til regionalplan for Landbruk påpekes det at «høy kompetanse er en forutsetning for å utnytte de kvalitetsfortrinn det arktiske landbruket har», og at den nære koblingen mellom forskning og innovasjon i nord vekker oppsikt utover regionenes grenser. At Tromsø er et forskningssentrum gir byen kompetansearbeidsplasser og inntekter samt en mulighet til å forme framtida som de fleste misunner byen. Samtidig gir det Tromsø et spesielt ansvar: Forskninga som skjer i Tromsø skjer ikke bare for byen, men for regionale, nasjonale og globale interesser. Dette krever langsiktig strategisk tenking.
Holt er bevisst sin spesielle rolle i bybildet. Derfor jobber vi kontinuerlig med å tilrettelegge området som en kunnskapspark tilgjengelig for alle. Dette fordi vi ønsker å gi noe tilbake til byens befolkning og fordi vi ser gleden barn har ved å lære om landbruk og natur. Her driver 4H opplæring, skoleklasser dyrker grønnsaker under veiledning, og Barnehagen Hundre bruker gården aktivt. Ledig boligmasse er gjort tilgjengelig til barnehagedrift og studentleiligheter. Bioforsk, Universitetet og Fylkesmannen har etablert et arborét (park av trær fra hele verden), vi har tilrettelagt ved Bak-Olsen, og nå oppgraderer vi naturstiene med interaktiv informasjon sammen med kommunen. Unge fortjener å lære om sammenhenger mellom natur, landbruk og mat.
Vi forstår boligbehovet. I kommunens planprogram for arealdel er det oppgitt avsatt areal til 18000 boenheter. I likhet med en bred politisk sammenslutning spør vi oss derfor om problemet er manglende areal eller utbyggingstakten av allerede regulerte areal? Likeledes er vel hensikten med ny Kvaløyforbindelse å åpne for boligområder på Kvaløya med lett kommunikasjon til sentrum, og ikke motsatt?
Vi er enige med de som mener vi at Holt er en grønn juvel som har en atskillig større verdi som landbruksforsknings- og innovasjonssenter, som kunnskapspark og grønn lunge, enn lagt under sement og asfalt. Å fjerne det eneste landbruksforskningssenteret i Nord-Norge fra Tromsø vil legge arktisk landbruksforskning brakk i 10-15 år, muligens for godt.
Også publisert i Nordlys