Hva gjør den grenseløse forurensingen med oss?

Røyken fra Nikel er en av mange forurensere i grenseområdet i nord mellom Norge, Finland og Russland. Foto: Ole Maguns Rapp.

Av Ole Magnus Rapp

-Vi finner dioksiner, den kanskje farligste miljøgiften, i disse grenseområdene. Man er frarådet fra å spise fisk fra enkelte vann i området. Også reinkjøtt har hatt for høyt innhold av dioksiner, sier forsker Torkjel Sandanger ved NILU, Norsk institutt for luftforskning, i Framsenteret. Han er en av Norges fremste miljøgifteksperter og er forskningsleder for storsatsingen som finansieres av EUs Kolarctic program.

Sammen med russiske, finske og norske kollegaer skal Sandanger finne ut hvordan folk i grenseområdene har det, og hvordan tungindustri og annen aktivitet påvirker folks bruk av naturen og høsting av lokal mat.Forskerne vil se på hva lokal rype, fisk, sopp, bær og reinsdyrkjøtt inneholder av eventuelt skadelige stoffer. Man skal også analysere blodprøver fra folk som bor i grenseområdet, for å få kartlagt hvilken miljøgift man får i seg via mat, vann og luft.

Miljøutfordringer

Mødre og nyfødte i Kirkenes, Murmansk og Inari området skal undersøkes, og data fra lokale fødselsregister blir innhentet. Her er tanken at barna skal følges fremover for å se eventuelle effekter av miljøgiftene.Lenge har det vært fokus på røyken fra pipene i Nikel og den svovelen som slippes ut. Men dette er absolutt ikke det eneste miljøproblemet i grenseområdene. Dette fører til mange miljøutfordringer, også på norsk side av grensen.

-Vi er i startfasen av prosjektet, og har sendt ut et omfattende spørreskjema til ca. 2000 grenseboere. Spørsmålene dreier seg om folks hverdag, hvordan de trives og hvor bevisst de er på de miljømessige utfordringene, sier Torkjel Sandanger.

Tungindustri

I grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland har det vært og er omfattende industri, og mye militær aktivitet. Gruvene i Kirkenes er tidligere beskyldt for å slippe ut for mye farlige kjemikalier. Også i Russland og Finland er det omfattende gruvedrift med utslipp til naturen. I tillegg kan militær aktivitet som lagring av brukt atomavfall og skipstrafikk være en trussel.

-Vi skal kartlegge folks høsting av naturen. Vi vet ikke i dag om det blir høstet mindre av bær, sopp og ferskvannsfisk grunnet folks bekymring for forurensing. Eller om folk har redusert inntaket av reinkjøtt i og med at det har vært kostholdsråd for reinkjøtt fra området, sier Sandanger.

Helseproblemer

Forskerne skal også kartlegge helseproblemer og undersøke hyppigheten av for eksempel astma og andre relaterte sykdommer. Her er det tidligere gjort studier i de enkelte landene, som nå skal sammenfattes og oppdateres.

-Målet med dette prosjektet er å gi myndighetene en oversikt, og skaffe dem et verktøy for å starte et overvåkingsprogram, sier Torkjel Sandanger.

 NILU i Framsenteret samarbeider i dette Kolarctic-prosjektet tett med en rekke offentlige institusjoner og forskningsmiljøer. UiT Norges Arktiske Universitet, NORUT, Akvaplan-niva, Statens strålevern er sentrale norske samarbeidspartnere, samt forskningsgrupper i Murmansk, Apatity, St Petersburg og Oulu.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Nordlys sitt bilag i forbindelse med konferansen Arctic Frontiers 2014.