Fram Forum 2015 er klar!

Fram Forum utgis en gang i året i digital og på papir. Den trykte utgaven er klar 10. mars 2015, og kan bestilles ved å sende en epost til post@framsenteret.no

 

Her kan du laste ned Fram Forum i pdf-utgave

Her kan du lese Fram Forum 2015 elektronisk 

 

Det fyker iskaldt rundt hushjørnene på Holt. Ute er det morgen, men mørkt. Inne i klimalaboratoriet blomstrer Laura Jaakola og styrer klimaet akkurat slik hun vil for sine grønne vekster.

 

Av Ole Magnus Rapp (tekst og foto)

Forskningssjefen på klimalaboratorium Holt brenner for de grønne vekster i nord, og spesielt de ville bærene. Må hun velge, så er blåbær favoritten. De inneholder stoffer kroppen trenger, er vakre, tilgjengelige og gratis. I tillegg gir bærene naturopplevelse og trim, noe Jaakola også har stor sans for. Ville bær har vært hennes jobb i minst 20 år, og 46-åringen har en solid doktorgrad i faget. Hennes resultat vekker oppsikt, og mange i inn- og utland vil gjerne samarbeide om nye prosjekter. Både Bioforsk og UiT Norges arktiske universitet er med på klimalaboratoriet, også Laura deler sin tid mellom de to samarbeidende institusjonene. 

På kontoret henger flotte foto av finsk natur. En brun bjørn omgitt av furuskog, og forsker Laura ser i bildet fint blåbærterreng, for også bamsen foretrekker blåbær. Gjennom vinduet er utsikten mot Kvaløya vakker. Hit drar Laura og mannen Ilkka gjerne, hun på jakt etter bær, han søker etter gode motiv. Ønsket om naturopplevelse har de felles, og paret overnatter gjerne under åpen himmel.

Jobb via kolleger

Fotograf-mannen har tatt bildene av brunbjørn i finske skoger, han har også laget finsk kalender med vakkert nordlys, også motiver fra Norge. Og når de store hvalene oppsøkte Kvaløya var han der med sine lange linser.

-Her er så mye vakkert. Spennende natur, skarpe fjell og fjorder. Svært ulikt det vi er vant med i Finland, smiler hun. Laura er glad for at muligheten for forskning i Norge dukket opp via en kollega fra Tromsø. Og glad for at mannen ville være med. Deres to voksne sønner har flydd fra reiret, og gleder seg over mamma og pappas nye tilværelse i nord.

For mange finlendere er det å oppsøke ishavet noe stort. I nesten uminnelige tider har finlendere trukket nordover. Her har vært muligheter, utfordringer og en fremtid. Finske arbeidere jobbet i gruvene, de deltok i fisket og var dyktige på selfangst. Nå gjør finlenderne det godt i entreprenørbransjen og akademia, de sender god fagfolk nordover med stå-på-vilje, arbeidsmoral og sisu. Og for drøyt to år siden kom Laura Jaakola, blåbærpiken, som med sin faglige tungde og sprudlende og smittsomme humør lærer oss mer om alle våre ville bær. 

-Blåbær inneholder blant annet antioksidanter, som har positive effekter for vårt hjerte og blodsystem. Disse stoffene kan også forebygge demens og alzheimer, sier forskningssjefen og håper at ny kunnskap om bær kan få enda flere til å plukke samt spise naturens egne helsebringende stoffer.

Sunnere og bedre

Jo lenger nord i verden blåbæra vokser, jo mer av de gode stoffene inneholder den. Årsaken er noe uklar, men kan være genetisk. Jaakola og hennes kolleger har nemlig flyttet blåbærplanter fra en rekke steder sørover helt til Tyskland, satt disse i laboratorium, og plantene nordfra utmerker seg under like vilkår.

-Samme effekt har de nordnorske klima for grønnsaker og rotfrukter som kålrot. Den blir sunnere, bedre og sprøere, sier hun og støtter seg til kolleger på Bioforsk sine forsøk.

At det er lyst dag og natt sommerstid kan ha betydning for bær og grønnsakers kvalitet. Men også temperaturen her kan påvirke, og noen grader varmere sommer behøver ikke være et pluss. I klimalaboratoriet kan forskerne stille inn ønsket temperatur, lysintensitet og -kvalitet, luftfuktighet, CO2 og mye, mye annet. Her kan man skape aktuelle scenarier for klimaendring, og følge med hvordan og om de grønne vekster reagerer. 

-Kunnskap om hva som skjer med våre grønne vekster i en annen klima-virkelighet er svært viktig. Blir kvaliteten påvirket? Endres innholdet? Er noen av våre viktige nyttevekster truet?, spør forskningslederen. Hennes råd til alle i nord er at de må plukke mer bær, de må spises og man må gjerne gjøre som finlenderne; Tørk blåbæra og spis den som snacks.

Inkluderende forskningsmiljø     

Og en annen effekt av bærtur som Laura Jaakola liker er at man treffer andre. Over bærspannet har man raskt noe å snakke om. Hun synes folk er lette å komme i kontakt med, og liker den åpne inkluderende og interesserte tonen i nord. Også byens forskningsmiljø karakteriserer hun som inkluderende, og det er lett å få faglig stimulans. Samarbeidet innen Framsenteret mener hun er veldig stimulerende. Når to ulike forskere møtes, ender det gjerne opp i et felles prosjekt ingen hadde tenkt på fra før. Samtidig ser hun potensial til mye mer samarbeid, gjerne tverrfaglig.

Laura er fra Turku i Sør-Finland, men har studert og jobbet i Oulu. Universitetet her hadde mye av æren for Nokias suksess, og har satset hardt på ny teknologi. Nå ser Jaakola store muligheter med å knytte Oulu-miljøet sterkere mot Tromsø, og hun tar gjerne på seg rollen å være bindeledd og døråpner. Mange av hennes venner i Finland er misunnelig på familien Jaakolas nye hjemsted.

-Vi bor midt i Tromsø, og innen en radius på 10 minutters kjøring har vi både et moderne og urbant bysentrum, vi har et svært interessant forskningsmiljø med kunnskap i verdenstoppen, vi har en lysløype og vi har både Tromsdalen og Kvaløya. Førsteklasses turterreng, med mye fin bær, sier hun.

Fram Forum fra foregående år kan du laste ned i pdf-utgave her

…eller lese de digitalt ved å klikke på denne linken