I våre nordområder smelter klimamodellene bort sjøisen i Arktis om sommeren innen 2070 i en ”business as usual” verden. Det vil gi et Arktis totalt forskjellig fra det vi kjenner i dag og åpne nye områder for olje- og gassproduksjon, shipping, fiske og turisme, skriver kronikkforfatteren. Foto: Havforskingsinstituttet. Frontfoto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt, leder Framsenteret, og hovedforfatter av FNs klimarapport
Svettende går jeg ut i sola etter å ha innledet på en sesjon om en fire grader varmere verden. Stedet er Abu Dhabi og anledningen det årlige møtet i verdens økonomiforum i Abu Dhabi. Nettoppslagene om vanskelige forhandlinger på klimatoppmøtet i Warszawa slår i mot meg. Misforholdet mellom problemets omfang og politisk handlekraft er nedslående.
Begrepet ”business as usual” knyttes til at utslippene av klimagasser fortsetter som før. Et tilforlatelig uskyldig begrep som snarere styrer oss mot en verden som blir ”business unusual”. Fortsetter utslippene vil mange av de som fødes i dag oppleve en fire grader varmere verden. Deres barn vil arve en klode ulik noe menneskeheten har erfart i moderne tid. Hva betyr fire grader oppvarming for havnivå, tørke, nedbør og utviklingen i Arktis?
Millioner blir berørt
Klimamodellene viser i at havnivået vil øke mellom 45 og 82 cm innen århundrets slutt. FNs miljøprogram UNEP har beregnet at ca 140 millioner mennesker vil bli direkte berørt av en havnivåstigning på 1 meter, dvs at rundt 100 millioner mennesker bor i dag i områder som vil stå under vann innen 2100. Ser vi lengre framover, vil havet fortsette å stige. Varmen som er akkumulert i verdenshavene fortsetter å utvide vannmassene og de store innlandsisene på Grønland og i Antarktis vi bruke tid på å stabilisere seg. Klimamodellene viser en havnivåstigning mellom 1 og 3 meter i 2300.
Lufttemperaturen vil stige mellom 2,6 og 4,8 grader i et “business as usual” scenario. Klimapanelet mener det er overveiende sannsynlig (”virtually certain”) at the blir flere ekstreme temperaturer over de fleste landområdene. Det er svært sannsynlig at frekvensen og varigheten av hetebølger vil øke og de vil føre til økt intensitet og varighet av tørkeepisoder.
Varmerekorder
Afrika, Australia, Middelhavsregionen, deler av Asia og Nord-Amerika vil bli spesielt berørt. Man må regne med vannmangel og feilslåtte avlinger. I disse områdene vil varmerekordene vi har opplevd inntil i dag slås nesten hvert år. En av deltagerne på sesjonen i verdens økonomiråd la fram påstanden om at den arabiske våren delvis skyldtes klimaendringer. Resonnement var slik: hete og tørke i Kina og Russland forut for utrolighetene førte til at disse to landene eksporterte mindre hvete. De ville sikre egen matproduksjon. I den arabiske del av verden steg matprisene som en direkte følge av dette. Dette ga grobunn for misnøye.
Riktig eller ikke, eksemplet viser koblingen mellom klimaendringer og sosial ustabilitet. Uvær slik som det vi nettopp opplevde på Filippinene vil skje oftere i vår firegraders verden. Sandy vil inntreffe hyppigere og kraftigere. Her ligger også kimen til en verden hvor forskjellene mellom rike fattige land kan bli større. Nederlands ingeniører vil takle havnivåøkningen, mens man i Bangladesh må flytte folk og infrastruktur bort fra dagens kystområder. John Holdren, president Obamas vitenskapelige rådgiver, har slående sagt at hvor hardt vi blir rammet av klimaendringer avgjøres av hvilken miks av tiltak, tilpasninger og lidelse vi velger. Vi får alle tre, men kan velge blandingsforholdet.
Redningsplanke
Optimisten vil håpe at de økende miljøproblemer og gryende sosial misnøye kan bli redningsplanken. Kinesiske ledere ønsker å gi sin befolkning renere luft etter fjorårets alvorlige luftforurensninger. Som et resultat dreier man energiforbruket fra kull mot gass og olje. Riktignok utløst av en tvangssituasjon, men et skritt i riktig retning hvis andre følger etter.
Tilbake til FNs klimapanel. Vi må regne med hyppigere og kraftigere regnvær (”very likely”). Det er sannsynlig at større områder blir berørt av monsunen. Selv om monsunvinden antas å svekkes vil nedbørsmengdene sannsynligvis øke. Monsunsesongen vil forlenges i mange områder. Vi står med andre ord ovenfor et klimaparadoks hvor vi kan oppleve både mer tørke og mer flom fordi nedbøren som faller, kommer sjeldnere og er mer intens.
Sjøisen smelter
I våre nordområder smelter klimamodellene bort sjøisen i Arktis om sommeren innen 2070 i en ”business as usual” verden. Det vil gi et Arktis totalt forskjellig fra det vi kjenner i dag og åpne nye områder for olje- og gassproduksjon, shipping, fiske og turisme.
Lukoils offshore oljeterminal i Varandey i Nordvest-Russland kan være forsmaken på en slik utvikling. Her lastes isforsterkede tankere fra en terminal som står på 17 meters havdyp, 22 km fra land. Kapasiteten på utskipningen er 12 millioner tonn olje i året, nesten ti ganger det volumet som i dag går i transitt gjennom den nordlige sjørute. Russland planlegger et LNG-anlegg for utskipning av inntil 16,5 millioner tonn LNG innen 2018 på Yamalhalvøya. Herfra vil man skipe flytende naturgass både vestover til Europa og østover til Asia.
Som arktisk kyststat og med suverenitet over Svalbard og deler av Barentshavet er Norge plassert midt i sentrum av begivenhetene. Her ligger muligheter. Men ingen land vil gå klar av den globale klimautviklingen, selv ikke i det høye nord. Her ligger utfordringer. Hvem sa ”business as usual”?
Også publisert i Nordlys