Foto: Audun Rikardsen på sitt kontor på "Norges artigste universitet", som han kaller det. Foto: Ole Magnus Rapp. Frontfoto: Audun og hvalrossen. De to ble venner i løpet av en feltperiode i 2014. Klikk på bildet for større versjon. Foto: Audun Rikardsen.
Av Ole Magnus Rapp
Tålmodighet er en av hans styrker, noe som har skapt nærmest vennskap til både hvalross og knølhval, og samtidig gitt godt planlagte bilder som styrker formidlingen og vinner konkurranser. Og han går nye veier: etter mange års intens forskning fant han og kolleger ut hvor villaksen egentlig vandrer. Funnet er en verdenssensasjon, som forskeren først valgte å publisere i en barnebok.
Tålmodighet er en egenskaper han verdsetter også hos sine nærmeste, samt venner, når han er ute på oppdrag. Noen blir brukt som aktører i bilder, blant annet han som hopper på ski over en sjark og lander i havet. Når fotografen ønsker stuntet gjentatt og gjentatt, helt til bildet sitter, er tålmodighet greit å ha, også for modellen. Også samboeren vet at når Audun ser vakkert lys rundt Kvaløya, og hvalen spretter, da drar han ut, gjerne i ribben. Vanskelig å si når han kommer tilbake, men fangst blir det så godt som hver gang i form av spennende forskning og gode bilder.
Viktig støttespiller
Samboer og viktig støttespiller Tine Marie Hagelin, traff han forresten via sin kombinerte forskning- og fotolidenskap. Får mens Audun var på laksemerking på Grønland, så tok han et bilde som gjorde han til Nordisk mester i naturfoto for første gang i 2012. Premien var blant annet et opphold i gold natur ved den finsk-russiske grensen for å fotografere ulv og bjørn. Der traff han også Tine, som da jobbet i WWF-Norge, men etter hvert flyttet til Tromsø og nå er leder av Ishavskystens friluftsråd. Hun har samme interesse for natur og frisk luft, og får mye ros fra gubben for god inspirasjon.
Professor Rikardsen kombinerer biologisk spisskompetanse med en stor interesse for formidling, og har samtidig på kort tid svingt seg opp i naturfotografenes eliteserie. Hans unike bilder av fisk, sel, ørn og hval vekker oppsikt verden over, og noen av disse er også i Framsenterets fellesarealer.
Rikardsen ble også tildelt Framsenterets formidlingspris for 2012.
Satellitt-sender
Utenfor Norges vakreste universitets-bygg svømte det en gang røye, men Fiskerihøgskolen hadde ikke konsesjon for dette selv om den fremste ekspertisen satt innenfor veggene. Nå ligger isene tynn over vannet som pynter inngangspartiet, og Audun Rikardsen (47) tar smilende i mot.
-Tidligere svømte det både karuss og røye her, men nå er det bare stingsild igjen, sier professoren, fotografen, formidleren og de mange svømmende dyr og fiskers rause venn.
Rikardsen smiler mye, er trygg på seg selv og trives best i fleece og fjellstøvler. På kontoret er kaffekoppen formet som et canon-objektiv. I hyllene står engelske og norske fagbøker om fisk og hval, via kystens fugler og animalsk biologi til sur nedbør. Her er foto duppeditter, en avansert satellitt-sender til laks og en deodorant.
Heldig
Rikardsen føler seg heldig som får jobbe med biologiprosjekter han allerede som guttunge ble fasinert av, den gangen da han snudde hver en stein i fjæra på jakt etter smådyr hjemme i Steigen.Nå publiseres funnene om laksens vandring internasjonalt, samtidig som han nærmest daglig følger knølhvalene og spekkhuggerne like utenfor stuedøra hjemme i Skulsfjorden. Hans bilder brukes i media, og han bruker de også ofte til å spre kunnskap, for eksempel hvordan sildas vandringsmønster skifter over tid og hvordan dette påvirker hvalene som følger etter.
Professoren framhever hvor heldige vi er her i Tromsø, med blant annet verdens største ansamling av hval rett utenfor døra her i mørketiden. En unik situasjon for både fiskere, turistnæring, fastboende og forskere.
Rikardsens far drar opp en torsk i Steigen, og Audun er på plass med kamereaet. Foto: Audun Rikardsen.
Plikt å formidle!
NRK lager nå en dokumentar om Rikardsen, om hvordan han planlegger og gjennomfører ulike fotoprosjekt og hvordan han kombinerer det med sin forskning og formidling. I motsetning til mange kolleger er Rikardsen ikke redd for hverken media eller andre fagfolks kanskje misunnelige kommentarer. At forskere skal være synlige med sin kunnskap regner han som en selvfølge.
-Forskningen har liten verdi om du ikke formidler til andre enn egne kollegaer. Akademikere har plikt til og engasjerer seg, de må tørre å forenkle budskapet fra sin forskning uten alltid å gardere seg mot kritikk fra kollegaer. Også tørre å mene noe litt utenom sin egen spesialkompetanse, sier han.
Fotokurs for forskere
At forskere generelt er for dårlig til å ta bilder av sin jobb ute i felt eller i laboratoriet, er også en kjepphest. Rikardsen har holdt flere foredrag om forskningsfoto for kolleger, og minner dem på om hvor viktig et godt bilde er for å kunne formidle og visualisere et forskningsresultat, både gjennom foredrag og ikke minst media. Det er jo ofte bildet som selger saken. Han har noen enkle råd som kan bidra til dette; det viktigste:
1) Ta alltid med kamera!
2) Legg inn fotopauser i planleggingen og tenk på forhånd gjennom hvilke bilder man ønsker.
3) Konstruer gjerne en reell situasjon som beskriver forskningen godt og gå nært og på nivå med motivene. Husk å få med ansiktene til forskerne, og et utrykk som viser at de liker det de gjør.
Livet i fjæra
Fjæra, havet, fjellene og dyrelivet hjemme i Steigen, kombinert med naturglade foreldre avgjorde Auduns yrkesvalg. Han var aldri i tvil. Noe innen biologi måtte det bli. Alt livet under steinene i fjæra, fuglene i hans utallige hjemmesnekra fuglekasser og ørreten i de lokale bekkene fascinerte sterkt, og med en laksefiskende far endte han opp med ferskvannsbiologi som spesialfelt.
Men med flere hvalfangere i familien og også en sterk fasinasjon for alt livet i havet, har ikke spesialiseringen innen ferskvannsbiologi hindret Rikardsen fra å også engasjere seg med forskning på marine fisk eller sjøpattedyr.
Fra yngel til hval
Han har mest forsket på vandringer til laksefisk i elv og hav. Men prinsippene og teoriene om hvorfor og hvordan dyr vandrer er jo ofte de samme, selv om størrelsen på dyrene er helt forskjellig fra en liten lakseyngel i en elv hvalgigantene i havet utenfor Tromsø nå i mørketiden. Metodene for å kartlegge dyrenes vandringer er også ofte de samme.
Siste nytt om laksen
Hans kunnskap om anadrom fisk og hvor laksen vandrer i det store havet når den forlater hjemmeelva har kastet nytt lys over en art som regnes å være blant verdens mest studerte arter fra før.
-Se her. Det meste av laksen fra norske og europeiske elver drar nordover. Vi finner dem igjen helt nord til 80 graden på Svalbard og helt øst til Novaja Semja. Dette strider mye med tidligere kunnskap hvor man trodde laksen oppholdt mest lengre sør i Nord-Atlanteren, og knapt nok i Barentshavet, sier han engasjert og gir moderne sporingsteknologi, basert på satellitt, æren for at man nå kan kartlegge dette. Forskeren peker på selvlaget grafikk der laksens rute fra Altaelva er prikket inn. Rikardsen innrømmer at han er mer enn middels opptatt av å videreutvikle teknikk, inkludert sporingsutstyr, fototilbehør og selvlagede løsninger som er enkle, men bedre tilpasset enn det man kjøper i butikken.
Hvalross i midnattsol. Foto: Audun Rikardsen.
Fersk fotograf
Selv om Rikardsen tok en del bilder i tenårene, er den store fotolidenskapen ny. Etter et inspirerende feltarbeid på Bjørnøya sommeren 2009 kjøpte Rikardsen sitt første digitale speilreflekskamera senere på høsten. Fra da har det bare tatt av.Han liker å prøve seg på litt «umulige bilder», og flere av vinnerbildene hans i de største internasjonale konkurransene er ofte slike bilder som har krevd mye planlegging, kreativitet, kunnskap og ikke minst tid. Og ikke minst utallige nedturer og mye bannskap men også fantastiske naturopplevelser og oppturer på veien mot bildene.
Rikardsen fasineres ofte av samspillet mellom dyr og mennesker langs kysten og også den tynne vannskorpa som skiller to helt forskjellige verdener over og under vann, men samtidig er bindeleddet.
Egenutviklet teknikk
I det siste året har han derfor fundert mye på hvordan man på samme bilde kan forevige en spekkhugger under vann, mens man over vann ser en verden med fiskebåter og fugl. I godt lys fins det utstyr som klarer slike bilder greit, men i det dårlige og lave lyset som man har i mørketiden når kvalene er her, gir det noen veldig store optiske utfordringer. Løsningen ble etter lang tids tenking og prøving å konstruere sitt eget spesiallagete undervannshus med blant annet graderte gråfilter som kompenserer for forskjellen i lys over og under vann. Hele denne prosessen, og om Rikardsen tilslutt klarer å fange dette drømmebildet sitt, får dere se i NRK dokumentaren som vises til høsten.
Brilliante bilder
Og han kombinerer ofte feltarbeid med fotografering. Gjerne godt planlagte bilder som er brilliante både teknisk og motivmessig. Med en svært hektisk hverdag prøver han å kombinere, om så det blir å veilede studenter via internett i fjæra, mens han observerer og fotograferer en hvalross på Tromsøbesøk. Mye fotograferte spekkhuggere og knølhvaler får også påmontert sporingsutstyr i forskningens tjeneste. Samtidig tas bilder for å dokumentere forskningen eller som en del av forskningen.
Hans utallige bilder av knølhvalens halefinne eller spekkhuggerens ryggfinne, dyrenes egne «fingeravtrykk», brukes av forskerkollegaer her i Tromsø og internasjonalt for å overvåke bestand og vandringsmønster sammen med de elektroniske senderne. Om det er fotografering eller merking av hval, så kommer også her tålmodigheten inn.
Kompis med hvalross
Rikardsen bruker tid, og tilnærmer seg ofte sine foto- og forskningsobjekt forsiktig slik at de blir trygg på han. Hvalrossen som slo seg til ro på en øy sommeren 2014 ikke langt fra der hvor han bor ble flittig besøkt, og de vente seg etterhvert til hverandre. Til slutt oppsto et unikt vennskap mellom et menneske og et arktisk dyr som regnes som kanskje det farligste man kan treffe på i vann. Hvalrossen poserte da villig på mange måter, og så nært at man kan finstudere hvert hår i barten.
![rn v overflate 3 60x40 (Audun Rikardsen)_650x433[1].jpg](/../filearchive/C29Drnvoverflate360x4028AudunRikardsen29_650x4335B15D.jpg)
Ørn stuper etter fisk. Foto: Audun Rikardsen.
Lokale motiver
De aller fleste motivene finner han helst i sitt nærmiljø rundt Tromsø eller barndomshjemmet i Steigen; et hjerteformet nordlys over Sørfugløy, ørn som stuper etter fisk, en tøff blitsopplyst skihopper over Tromsø i kveldslys og en kveite på vei opp motvillig i fiskerens snøre.
-Et godt bilde er som god forskning: Mye tålmodighet, planlegging og kreativitet, sier fotoforskningsprofessoren.
—
Audun Rikardsen er profil i Fram Forum 2016. I vårt engelskspråklige magasin får du en god oversikt over hva som skjer innenfor forskning på klima og miljø i nordområdene. Du kan lese Fram Forum i digital versjon ved å klikke her!