Kronikk
I de siste ukene har vi vært vitne til to tilsynelatende urelaterte hendelser som ved nærmere undersøkelse avdekker et komplekst samspill mellom geopolitikk og havrett.
Av Jan Jakub Solski, Førsteamanuensis, Havrettsenteret, UiT Norges arktiske universitet
I de siste ukene har vi vært vitne til to tilsynelatende urelaterte hendelser som ved nærmere undersøkelse avdekker et komplekst samspill mellom geopolitikk og havrett. På den ene siden har det vært diskusjoner i Russland om å trekke seg fra FNs havrettskonvensjon, mens på den andre har USA kunngjort grensene for den utvidede kontinentale sokkelen i ulike regioner, inkludert Arktis. USA har imidlertid ikke sendt inn en søknad til Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrense (Kontinentalsokkelkommisjonen), slik det normalt gjøres i lignende situasjoner.
Rivalisering
Russlands syn på verden gjennom prismet av rivalisering med USA har lenge påvirket dets holdning til globale avtaler, og havrettskonvensjonen er intet unntak. Debatter i Russland de siste tretti årene har omhandlet betydningen av havrettskonvensjonen i Arktis. Noen i Russland mener at ratifiseringen og implementeringen av UNCLOS i Arktis unødvendig har begrenset landets handlingsrom. På den annen side fremhever tilhengere Sovjetunionens strategiske suksess innen havretten, med omfattende rettigheter i isdekte områder og prosedyren for å oppnå anerkjennelse for suverene rettigheter over en betydelig kontinentalsokkel.
Fordel i Russlands favør
Det ytre kontinentale sokkelregimet, ofte betraktet som hoved “gevinsten” i havrettskonvensjonen, har virket til Russlands fordel, som tydeliggjøres ved landets status som det første som søkte til Kontinentalsokkelkommisjonen. Imidlertid sender den nylige beslutningen fra USA om å omgå Kontinentalsokkelkommisjonen ved kunngjøringen av grensene for den utvidede kontinentale sokkelen en tydelig melding – deltakelse i havrettskonvensjon kan oppfattes som byrdefull og unødvendig.
Havretten anerkjenner to distinkte kriterier for retten til en kontinentalsokkel: enten en avstand på 200 nautiske mil eller den ytre kanten av den kontinentale marginen. I tilfeller der retten er forankret i det siste kriteriet, må kyststaten gi vitenskapelige bevis som støtter kravet.
Kompleks
Det komplekse rettsregimet for fastsettelse av grensene for den utvidede kontinentale sokkelen understreker nødvendigheten av Kontinentalsokkelkommisjonen som en troverdig institusjon for å vurdere legitimiteten av slike krav. Siden retten til kontinentalsokkelen er innebygd, er det vanskelig å kreve at USA må innhente en anbefaling fra Kontinentalsokkelkommisjonen før en slik rettighet kan påberopes. Imidlertid, ved å omgå Kontinentalsokkelkommisjonen, underminerer USA den etablerte internasjonale prosessen og skaper usikkerhet om troverdigheten og akseptansen av landets utvidede kontinentale sokkelgrenser.
Respons
USAs kunngjøring er i tråd med internasjonal rett i den grad den informerer verden om omfanget av sin kontinentale sokkel. Imidlertid, uten en Kontinentalsokkelkommisjonen -søknad, blir andre stater tvunget til å vurdere troverdigheten av USAs kunngjøring på egen hånd. I motsetning til situasjoner der yttergrensene for maritime soner avhenger av avstand, utgjør vurderingen av troverdigheten basert på vitenskapelige kriterier utfordringer for andre stater som mangler nødvendige ressurser. Responsen fra andre nasjoner bør være enkel: send inn dataene dine til Kontinentalsokkelkommisjonen, følg etablerte prosesser og vent på evaluering som alle andre.
Russland og Kina, begge parter i havrettskonvensjonen, anklager ofte USA for å plukke ut argumenter og strekke tolkninger på en måte som forstyrrer den internasjonalt aksepterte ordenen. Mens det er usikkert om Russland vil tilbakekalle sin deltakelse i havrettskonvensjonen, kan USAs praksis styrke argumentene fra nasjoner som hevder en høyere moralsk grunn i forsvar av folkerett mot oppfattet utnyttelse. En respons fra det internasjonale samfunnet som oppfordrer USA til å følge etablerte normer, ville bekrefte viktigheten av institusjoner som Kontinentalsokkelkommisjonen for å opprettholde orden og forsterke havretten.