Til bunns i havressursene

Ja, nei eller delvis menneskelig aktivitet i øde områder av Polhavet? Det skal myndighetene avgjøre, men først må de få havdata fra forskerhold.

Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt

Forskningsprogrammet SUDARCO har et brennaktuelt oppdrag. De skal skaffe kunnskap om hvordan ressursene i Polhavet kan utnyttes på en bærekraftig måte. Havressurser er det levende livet i havet, som planter, skjell, plankton, fisk, fugler og marine pattedyr, men det kan også være olje, gass og kull. 

Det er et presserende behov å undersøke Polhavet ytterligere. Satellittbilder og forskning viser at utbredelsen av havis i Arktis trekker seg tilbake. Det gjør at Polhavet vil bli mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet, dersom styringsmaktene ønsker det. Samtidig rammes artslivet i Polhavet av at havisen krymper.  Flere dyrearter, som isavhengige arter,  gjennomgår store endringer i livsbetingelser, noen mister leveområder, samtidig som artene takler endringene på ulike vis. 

Polhavet er imidlertid relativt lite utforsket, men eksisterende forskning tyder på at havmiljøet utfordres av de store og raske endringene i miljøet. For å muliggjøre en best mulig forvaltning trenger vi å vite hva som er verdifullt og hva som er sårbart, sier prosjektleder for SUDARCO, havforsker Paul Dodd fra Norsk Polarinstitutt. 

– Mer spesifikt skal vi produsere og formidle kunnskap om endringene av havisutbredelsen i Polhavet, og gi råd til forvaltningen som de kan bruke for å avgjøre om det skal være menneskelige aktivitet i området og eventuelt graden av den. 

Paul Dodd, Norsk Polarinstitutt

SUDARCO er et av fem forskingsprogram i  Framsenteret. Prosjektet ledes av Norsk Polarinstitutt og rundt 70 forskere og teknikere fra ni medlemsinstitusjoner deltar. Forskingsskipet Kronprins Haakon er hovedplattform for datainnsamlingen.

Arbeidet med å samle inn data startet i 2022, da instrumentrigger ble satt ut i det sentrale Polhavet. Riggene har siden den gang registrert strøm, saltinnhold, temperatur og istykkelse døgnet rundt. Til sommeren skal instrumentene hentes opp under et vel fem ukers langt tokt, fra medio juli til medio august. Det ser prosjektlederen frem til. 

– Skattekiste med havdata 

– Det er som en skattekiste som heises opp fra dypet. Den informasjonen vi får blir en stor milepæl for prosjektet.

Paul Dodd

I 2023 ble det også samlet inn havdata i prosjektet under tokt til Nansen- og Amundsen-bassenget. Men å samle inn data i Polhavet kan by på utfordringer. Det fikk toktdeltakerne erfare i fjor. 

– Vi hadde opprinnelig planlagt å gjøre målinger i det sentrale Nansenbassenget i juni når planteplankton er spesielt aktivt, men vi måtte endre planene på grunn av svært tunge isforhold. Senere på året, da isforholdene ble bedre, kunne skipet komme seg til det opprinnelige arbeidsområdet og gjøre målingene vi trengte.

–  Polhavet er avsidesliggende og en utilgjengelig region preget av tett is, så det blir spennende å se om vi lykkes i år, sier Dodd. 

Om støyforurensning og sikkerhet 

Når årets tokt pågår er havisen på sitt nær minimum i utbredelse, i september er havisen på sitt aller laveste, før den legger på seg igjen utover høsten.   

Det vitenskapelige teamet som deltar på sommerens tokt er tverrfaglig, og det skal blant annet tråles, settes ut garn og arbeide fra havisen, det vil også være helikopterflyvninger for å lete etter sjøpattedyr .

Selv om Polhavet er øde og utilgjengelig, tror Dodd at forskerne får selskap av andre nysgjerrige. 

– Hvis værforholdene tillater det kan nok forskningsfly fra institusjoner i USA og Tyskland også dukke opp, de samler lignende data som oss. 

Resultatene fra SUDARCO-forskingen vil bli formidla til relevante offentlige og private instanser, og skal gjenbruker i andre prosjekter og til undervisning framover. Det er ventet en økende mengde forskningsartikler i tida som kommer, blant annet et studie om støyforurensning fra arktiske ekspedisjonscruisefartøy og om  «Rethinking maritime risks and safety in Svalbard waters», sistnevnte diskuterer aktivitetstrender og endringer av sikkerhetsforskrifter for skipsfart.