Tar idretten ansvar for miljøet?

Våre naturomgivelser er utsatt for et krysspress fra ulike typer forurensing og fra global oppvarming. Vi er mange som må gjøre vår lille skjerv for å redusere dette miljøpresset. Idretten er en sentral samfunnsaktør som involverer mange mennesker. I hvilken grad er idretten på banen for å ta ansvar for at vi ikke gjør ubotelig skade på miljøet? Det har i de senere årene vært et økende fokus på plast og mikroplast i media og innen forskning. Enkelte studier har konkludert med at fotballen er en miljøversting på grunn av bruk av gummigranulat på kunstgressbaner.

I løpet av de siste 15 årene så har antallet kunstgressbaner i Norge økt fra 100 til 1600. Gummigranulatet som anvendes på banene kommer i all hovedsak fra utrangerte bildekk som inneholder farlige kjemikalier, tungmetaller og kullstøv. Også en av våre lokale fotballstoltheter i Tromsø har vært kritisert for sin håndtering av granulat i kunstgresset på Alfheim Stadion. Tromsø Idrettslag anvender i sin omdømmekampanje ordspillet “Vi er TIL for byen” og “Vi er TIL for publikum”. Er idrettslaget også TIL for miljøet?

Kunstgress – en miljøversting?

Forskere ved Framsenteret har i en tid nå studert miljøeffekter fra kunstgress og 2017 ble det gjennomført et stort prosjekt hvor 12 000 skoleelever var involvert som forskningsassistenter (Forskningskampanje 2017; «Spill fotball for forskning»). Målsettingen med prosjektet var økt kunnskap om type granulat i bruk samt svinn av granulat fra norske kunstgressbaner. Hovedfokus i studien var på granulat av oppmalte bildekk siden det ble funnet på mer enn 80% av alle banene elevene sjekket ut. En tidligere studie fra Mepex konkluderte med at kunstgress er den nest største kilden til mikroplast på land og at det årlig forsvinner ca 3000 tonn granulat fra kunstgressbaner og at 50 % av dette er mikroplast, i tillegg til at bildekk er blitt kategorisert som en av de verste mikroplastkilder.

Det er uvisst hvor mye av denne mikroplasten som påvirker våre vannressurser ved at de ender opp i ferskvann eller sjø. Men uavhengig av hvor mye som lekker til vannveiene, så er kunstgressbaner den nest største kjente kilden til mikroplast, etter slitasje av bildekk. Hver fotballbane inneholder rundt 100 tonn gummigranulat og banene må etterfylles med 10 tonn årlig på grunn av svinn som følge av snørydding, avrenning og at granulatet fester seg til fotballspillernes sko og klær. Den mest vanlige gummien i bruk på kunstgress er granulat fra oppmalte bildekk. I den senere tiden har mange klubber gått bort fra gummigranulat fra bildekk og anvender andre typer granulat som eksempelvis en blanding av plast og syntetisk gummi eller kork. Hva så med TIL? Hva har Tromsø Idrettslag gjort for å minske miljøbelastningen fra kunstgressbanen på Alfheim Stadion?

Tromsø Idrettslag og kunstgress

Alfheim Stadion har aldri hatt kunstgress med granulat fra utrangerte bildekk. Da Alfheim fikk sitt første kunstgress i 2006 så var innfyllet sand og TPE (plast og syntetisk gummi). I 2010 ble dette gresset byttet ut og gjenbrukt på en fotballbane i Kautokeino. Nå i første halvdel av juli ble det igjen lagt nytt kunstgress på Alfheim. 90 % av det gamle kunstgresset er plassert på 9 ulike baner i Tromsø og de resterende 10 % er deponert på Remix. Også det nye kunstgresset på Alfheim Stadion er fylt med sand og TPEmen denne gang er innfyllet ikke “vanlig TPE” men “TPE hollow”. Truls Hallen i TIL forteller at “TPE hollow” ser ut som makaroni med hull i midten og at denne utformingen bidrar til at dempingseffekten blir bedre for små og store fotballfota. Vi får håpe og tro at dette blir et bra spilleunderlag for ivrige TIL-jenter og gutter.

Det som ikke har vært så bra opp gjennom årene er håndteringen av snø fra fotballbaner og deponering av snømasser fylt med ulike typer granulat. Tromsø Kommune har i de senere årene lagt en plan for dette og det er nå besluttet at snøen fra kunstgressbanene i Tromsø ikke lenger skal dumpes i havet og i nabolaget men plasseres på steder som settes av til dette formålet. På Alfheim Stadion så planlegger nå også TIL å legge ut en oppsamlingsduk på kortsidene av banen for oppsamling av snø med granulat. Tanken bak dette er todelt, man unngår at granulatet havner i naturen og man får samlet opp granulatet og kan fylle det inn i kunstdekket igjen på våren. Kan det også tenkes å ha en løsning på plass for spillerne med tanke på gummi som sitter på klær og sko for å hindre at granulatet havner i vaskemaskin og deretter i havet?

Vil du møte en av “Gutan”?

Under Forskningsdagene lørdag 29. september så samarbeider vi på Framsenteret med TIL om et formidlingsopplegg knyttet til miljø og kunstgress. Framsenteret stiller med fremragende forskere på mikroplast og TIL stiller med A-lags spillere og med kunstgress fra sin Fan Zone. Om du er fotballinteressert så får du kanskje anledning til å vise fram noen triks til “Gutan” på kunstgresset som vi skal anlegge midlertidig utenfor Framsenteret. Hiv dæ i fotballskoen og kom!