Har du lyst til å dyrke noen av grønnsakene dine selv? Her kommer noen råd til deg som er helt grønn, men som drømmer om grønne fingre.

Tone Aandahl er rådgiver ved NIBIO Svanhovd. Hun driver grønnsakshage i Pasvikdalen lengst øst i Finnmark. Aandahl har lang erfaring med dyrking under marginale forhold, men rådene for å lykkes kan tas i bruk både i nord og i sør. Foto: Vilde Beddari

Våren er godt i gang og det spirer og gror i bed og kasser. Tone Aandahl er rådgiver ved NIBIO Svanhovd. Hun driver grønnsakshage i Pasvikdalen lengst øst i Finnmark. Aandahl har lang erfaring med dyrking under marginale forhold, men rådene for å lykkes kan tas i bruk både i nord og i sør. Rådgiveren anbefaler ferske grønnsaksdyrkere å begynne i det små.

– Selv de som ikke har egen hage kan dyrke urter, plukksalat eller sukkererter i vinduskarmen. Eller de kan dyrke plukksalat, sukkererter eller reddik i en liten verandakasse på balkongen. Dette er grønnsaker som tåler å sås direkte ut, uansett hvor i landet man bor, sier Aandahl.

Gulrotfrø bør sås direkte ut. De trenger plass og jorddybde til å vokse nedover. Men det går fint å så gulrot i melkekartonger eller store dype potter. Foto: Liv Jorunn Hind

Viktig med mye lys

Skal du dyrke urter, løkvekster, kålvekster, rødbeter og salater, kan innendørs forkultivering være nødvendig for å gi dem en god start før de møter livet utenfor. Men i vinduskarmen blir plantene ofte langstrakte og pinglete på grunn av for høy temperatur og for lite lys.

Ulike sorter løk trives godt i vårt nordlige klima. Hvitløken settes på høsten, mens andre løksorter settes om våren. Foto: Liv Jorunn Hind

– Om du ikke har drivhus anbefaler jeg at du setter plantene under en helt vanlig lysrørarmatur som gir dem nok lys. Bruk lysrør med kaldt blåhvitt lys, fargetemperatur 6500 K og helst over 2000 lumen. Det er viktig at de ikke får det for varmt. De fleste grønnsakplanter liker spiretemperatur mellom 15-20 grader, og rundt 15 grader når de skal vokse, forteller Aandahl.

– Etter hvert som sommeren nærmer seg kan man også gjøre forkultiveringen utendørs. Fordelen med forkultivering er at frøet og spiren slipper å konkurrere mot ugress og skadegjørere i den sårbare startfasen. I tillegg blir plantene tettere og mer lubne med mye lys og litt lave temperaturer.

Du trenger ikke kjøpe proffe potter. Aandahl foreslår gjenbruk av isbokser, druebeger eller lignende. Lag hull i bunnen og sett pottene i et brett eller en beholder som muliggjør vanning fra undersiden.

– Det viktigste er å gi spirene nok plass, noe som vil variere ut ifra hvor lenge planten skal forkultiveres og hvor stor den skal bli før du planter ut, sier Aandahl.

Ta vare på varmen

Inne lever plantene i en beskyttet tilværelse. Mange får seg en knekk når de kommer ut. Gradvis tilvenning over noen dager med noen timer på verandaen er derfor lurt. Når småplantene er kommet ut, er Aandahl nøye med å gi plantene all den varmen de kan få.

– Finn den luneste plassen i hagen til plantene dine. Dyrk gjerne i svarte plastbaljer som holder bedre på varmen. Fiberduk bidrar også til å gjøre det lunt og godt. I tillegg holder det «grønnsaksglade» insekter unna. Klippet gress er en kjemperessurs som både gir varme når det komposteres, gir plantene næring og holder på fuktighet.

Viktig med god jordkultur

Det er viktig med god jordkultur og mye næring til grønnsakene. I en næringsrik pallekarm kan du fort få besøk av meitemarken, som er en nyttig jordpleier. Foto: Liv Jorunn Hind

Jord er dyrt, særlig om du skal fylle en hel pallekarm. Tone Aandahl anbefaler at du begynner allerede om høsten med å forberede neste års palledyrking.

– Grønnsaker trenger ganske mye næring. Jeg fyller gjerne halve pallekarmen med diverse hageavfall og kompostert husdyrmøkk. Det gir et fint samspill i jorda mellom bakterier som bryter ned avfallet og frigir næring til planterøttene, sier Aandahl.

– På toppen har jeg et godt lag med jord. Husk at det er svært viktig å passe på at ikke fersk, ikke-kompostert husdyrmøkk kommer i kontakt med de spiselige delene av det du dyrker. Dette for å unngå eventuell smitte med bakterier som E. coli, listeria og salmonella.

Reddik kan du dyrke i en liten verandakasse. De tåler godt å sås direkte ut, uansett hvor i landet du bor. Foto: Liv Jorunn Hind

Kan man ta ferie fra grønnsakshagen?

En grønnsakshage betyr oppfølging, i første omgang med vanning.

– Blir det for lite vann eller veldig ujevn vanning, kan bladgrønnsakene visne og gulrøttene og knutekålen få sprekker. Du må nok be om hjelp til vanning om du skal reise bort. Eller du kan være så heldig at det regner minst to ganger i uka mens du er borte, ler Aandahl.

Om du er glad i salat er det mange ulike sorter å velge mellom. Det enkleste er kanskje bladsalat som vokser med frittstående blader som du kan spise etter hvert som de vokser til. Du kan kjøpe såkalt «plukksalat», som er en miks av ulike bladsalater. Disse vokser ganske raskt under lyse, varme forhold og med jevn vanning. Du kan ha dem på verandaen og høste utover hele sommeren. Foto: Liv Jorunn Hind

 

lignende nyheter