En god forvaltning av nordområdene krever at de nasjonale og lokale myndighetene har den best mulige kunnskap om status av forholdene i disse områdene.

En god forvaltning av nordområdene krever at de nasjonale og lokale myndighetene har den best mulige kunnskap om status av forholdene i disse områdene. Samtidig er det vesentlig at denne kunnskapen også gir en forståelse av utviklingene i områdene forårsaket av naturlige forandringer og menneskelig inngripen. Både slik kunnskap om nåsituasjonen og forståelse av utviklingen krever at bredt faglig grunnlag.

For å sikre en god og jevn tilgang til relevant økosystembasert-kunnskap og forståelse opprettet regjeringen i 2010 samarbeidet FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning, til daglig Framsenteret. I dag omfatter dette et faglig samarbeid mellom 21 norske forsknings- og kunnskapsinstitusjoner. Sammen skal disse koordinere forskningen slik at de forskjellige gruppene faglig blir kombinert i rettede samarbeider for å gi myndighetene den kunnskap de trenger for en god forvaltning av nordområdene. Grunnlaget for etableringen av Framsenteret, og verdien av samarbeidet har blitt fremhevet i tidligere nordområdemeldinger, og det er gitt innspill på senterets aktualitet til kommende melding.

Forvaltning skal innebære en kunnskapsbasert avveining knyttet til konsekvensene av kombinasjonen av naturlige variasjoner og de forhold vi som mennesker ønsker å utøve. Typiske eksempler på dette er klimarelaterte forandringer i økosystemene som kan påvirke næringstilgangen for sentrale marine arter og menneskelig uttak av disse artene. Det kan også være knyttet til effekten av ny petroleumsaktivitet i nordområdene, effekten av gruvevirksomhet, enten på land eller ved dumping av gruveavfall i fjorder, eller slitasje på naturen ved økt turisme.

Samarbeidet gjennom Framsenteret gir nå om lag femti millioner kroner årlig ekstra til de involverte institusjonene for å utøve sammen det de ikke har kompetanse eller ressurser til å gjøre alene. Disse midlene er betydelig mindre enn de forskningsmidlene medlemsinstitusjonene har hver for seg, men de skal sikre en tilleggsverdi for myndighetene og sikre den langsiktige forståelsen som kun samarbeidet kan gi. Samarbeidet i Framsenteret skal ivareta den delen av forskningen og informasjonsinnsamlingen som krever at medlemmene samarbeider. Dette samarbeidet skal være tverrfaglig og skal ha en balansert fordeling mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologiutvikling. Samtidig blir forskningen mer miljø- og klimavennlig i seg selv, siden felles prosjekter, tokt og feltekspedisjoner nå samkjøres ytterligere slik at ressursene brukes enda mer effektivt enn før, og ikke minst reduserer transportbehovet forskningen har ut til områder som skal undersøkes.

Naturvitenskapen er avgjørende for å forstå de forskjellige sammenhengene i prosessene som driver det økologiske samspillet i nordområdene. Samfunnsvitenskap er avgjørende for å forstå hvilke effekter forandringer i nordområdene vil ha for samfunnene i nord og for å forstå hvilke samfunnsmessige valg som har betydning for miljøet i nordområdene. Det er et vedvarende mål for Framsenter samarbeidet å bruke teknologi som gir de beste måleresultatene med minst mulig innvirkning på miljøet.

Alle medlemsinstitusjonene har utstrakte nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid utover Framsenteret. Verdien av dette samarbeidet gir kunnskap som vil være viktig for arbeidet innen Framsenteret. Slik internasjonal kontakt og samarbeid er derfor viktig for Framsenteret. Sentrale aktører i Framsenter samarbeidet, som for eksempel Norsk Polarinstitutt og Havforskingsinstituttet, har pågående store internasjonale samarbeidsprosjekt. Det samme gjelder for UiT Norges arktiske universitet som også nylig har foreslått et nytt internasjonalt samarbeide i form av et Arctic Resilience Accelerator (ARA) som var omtalt i Nordlys 17. september. Et styrket nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid gir både bedre kunnskapsgrunnlag og underlag for en bedre forståelse av prosessene som styrer økosystemet rundt oss.

Framsenteret har nylig vært gjennom en ekstern evaluering som kom ut svært positivt når det gjelder det faglige innholdet og mindre positivt når det gjelder organisering. Klima- og Miljødepartementet har derfor omorganisert styringsstrukturen slik at senteret nå har en egen styringsgruppe med en ekstern leder. Styringsgruppa og medlemmene er i gang med en revurdering av Framsenterets strategi for å gjøre samarbeidet best mulig egnet for å svare på de avgjørende forskningsspørsmålene som vil bidra til bedre forvaltning av nordområdene. Dette arbeidet planlegges å være ferdig i 2021 slik at det får betydning for arbeidet fra 2022. Som et første ledd i dette arbeidet vil det opprettes både et eksternt brukerforum og en intern formidlingsgruppe. Begge disse tiltakene vil forhåpentligvis både styrke den forskningsmessige koblingen til nasjonale og lokale forvaltningsmyndigheter og gi allmenheten en enda bedre innsikt i arbeidet i Framsenteret.

Kun med et styrket samarbeid mellom Framsenteret sine medlemmer og medlemmenes egne nasjonale og internasjonale nettverk kan Norge bli en god forvalter av våre utsatte nordområder.

Det er en nasjonal og lokal enighet om at Framsenteret er en viktig del av nordområdesatsingen. Til nå har det medført relative stabile budsjetter i kroner. Det er et håp at den pågående strategiprosessen vil styrke denne støtten og medføre en nødvendig økning i budsjettene.

 

 

 

 

 

lignende nyheter