Varmt atlantisk vann og stadige vinterstormer jobber sammen for å holde havet nordvest for Svalbard isfritt gjennom hele året, til tross for bitende kulde og fravær av sol om vinteren. Men trenden går også mot isfrie områder i andre deler av Polhavet, året rundt.

Rett nordvest for Svalbard ligger et isfritt havområde ofte omtalt som Kvalbukta, eller Whalers Bay. Antagelsen fra forskerhold har vært at området holdes isfritt gjennom tilstrømning av varmt atlantisk vann langs Svalbards vestkyst.

Fra tykk til tynn is

Nå har forskere studert det isfrie havområdet grundig, ved hjelp av en kombinasjon av feltdata, satellittobservasjoner og datamodeller, og kan gi klare svar på hvorfor området er isfritt. De slår fast at det er kombinasjonen varmt atlantisk vann og de stadige vinterstormene i denne delen av Polhavet som sørger for at området er isfritt år etter år, i lys av klimaendringene som pågår med full styrke i Arktis.

– Arktis gjennomgår for tiden en dramatisk overgang fra tykkere eldre havis til nydannet og tynnere havis, og denne nye isen er mye mer følsom overfor hav- og atmosfæriske påvirkninger som stormer og varme havstrømmer, sier forsker Pedro Duarte fra Norsk Polarinstitutt.

Duarte er hovedforfatter av studien som nylig er publisert i tidsskriftet Journal of Geophysical Research, og ført i pennen av forskere fra Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Forskningen baserer seg på årelange observasjoner og studier, blant annet utført under innfrysningen av forskningsskipet Lance i havisen nord for Svalbard vinteren 2015 og skipets drift med isen frem til sommeren samme år, i regi av N-ICE2015-prosjektet gjennom Framsenterets forskningsprogram Havisen i Polhavet, teknologi og styringssystemer. Forskningsprosjektet Arven etter Nansen har òg bidratt i studien.

Over flere år har havområdet nord for Svalbard opplevd store tap av vinter-havis. På bildet er forskere i arbeid på isen under innfrysningen av Lance i 2015. Foto: Frede Lamo / Norsk Polarinstitutt

Varme vinder fra sør

Tidligere forskning viser at det er flere vinterstormer i Polhavet nå enn for få år tilbake. Disse stormene blåser varme vinder fra sør, for det meste luft fra Atlanterhavet, og inn i Polhavet. Resultatet blir at lufttemperaturen i Arktis blir høyere, noe som i neste runde får konsekvenser for hvor mye havis som fryser i området.

Forskningen baserer seg på årelange observasjoner og studier, blant annet utført under innfrysningen av forskningsskipet «Lance». På bildet en CTD-en vinsjes ned gjennom hullet i isen under N-ICE2015-ekspedisjonen, og videre ned i havet under. Der måler den temperatur og saltholdighet og samler vannprøver som kan analyseres i laboratorier. En CTD eller sonde er et instrument som brukes til å blant annet måle ledningsevne, temperatur og trykk på havvann Foto: Paul Dodd / Norsk Polarinstitutt

Over flere år har havområdet nord for Svalbard opplevd store tap av vinter-havis. Normalt vil havisen vokse i utbredelse og tykkelse når det er høst og vinter, men når vintertemperaturene blir varmere vokser ikke isen som den gjorde tidligere.

– Oppvarmingen av havstrømmene og tap av havis rundt Svalbard er den primære årsaken til mye av oppvarmingen i denne regionen, også i atmosfæren, forklarer professor Lars H. Smedsrud fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Oppvarmingen i Arktis skjer nå omtrent dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Ferske tall fra NSIDC viser den nest laveste utbredelsen av havis i Arktis siden satellittmålingene begynte for over 40 år siden.

Isbjørn er en av flere arter som står i fare for å miste islagte leveområder, i takt med de pågående klimaendringene. På bildet studerer et eksemplar av arten noen instrumenter på isen under innfrysningen av Lance i 2015. Foto: Frede Lamo / Norsk Polarinstitutt

Smeltingen forsterkes

Men kombinasjonen av hav- og stormeffekter forhindrer ikke bare dannelse av havis, den smelter også havis som driver inn fra andre steder. I tillegg mener forskerne bak studien at trenden med isfritt hav gjennom hele året kan strekke seg lenger nordover og østover i Polhavet i fremtiden, enn «kun» å begrense seg til området nord for Svalbard. Den arktiske havisen går ingen lys fremtid i møte.

– Sommerisen i Polhavet kan forsvinne helt i løpet av noen få tiår, selv om vi lykkes i å oppfylle målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til mindre enn 2˚C, sier Smedsrud.

Smeltende havis er dårlig nytt for isavhengige arter, som isbjørn, ringsel og de ørsmå isalgene. Isbjørn, som forskerne under innfrysningen av Lance i 2015 tidvis observerte på isen, lever for det meste på isdekt hav. Det er på isen bjørnen finner sin viktigste føde; sel. Forsvinner isen, står også isbjørn, ringsel og mange av de andre artene som utgjør økosystemet i drivisen, i fare for å forsvinne.

lignende nyheter