Norske lekeplasser og kunstgressbaner er en kilde til forurensing i havet. Nå har forskere funnet ut hvor mye og hvor giftig gummigranulat er.

I Norge bruker vi ofte gummigranulat produsert av kasserte bildekk til kunstgressbaner og dekker på lekeplasser og gangveier. Det er ikke bra for miljøet. Foto: Dorte Herzke/NILU

I Norge bruker vi ofte gummigranulat produsert av kasserte bildekk til kunstgressbaner og dekker på lekeplasser og gangveier. Årsaka er at det hjelper kunstgresset å bli stående, og at det gir et mykere underlag som forebygger skader hos spillerne.

Bildekkene inneholder i tillegg til gummi også en cocktail av kjemikalier som fyllstoffer, stabilisatorer, pigmenter, oljer, harpikser og en rekke andre organiske forbindelser og tungmetaller som kan lekke ut i miljøet.

Lisbet Sørensen ved SINTEF Ocean analyserer en gummigranulatprøve. Fotograf: Mimmi Throne Holst/SINTEF Ocean.

Farlige forbindelser

En ny studie i regi av Framsenteret viser at denne typen gummigranulat inneholder en omfattende blanding av organiske kjemikalier som PAH, ftalater, benzotiazoler, bisfenoler og tungmetaller. Denne cocktailen av organiske tilsetningsstoffer og metaller lekker ut til sjøvann fra gummigranulatene, og medfører høye konsentrasjoner av benzotiazoler og sink, samt påviselige nivåer av PAH-er og fenolforbindelser i sigevannet.

Prøvetaking på laboratorium. Foto: Claudia Halsband/Akvaplan-niva.

Fenol er en organisk forbindelse bestående av en benzenring og en hydroksylgruppe Fenol er etsende og giftig. Fenol kan gi fra seg et H⁺-ion fra hydroksylgruppen og er dermed en syre.

Hvor havner det?

– Tidligere studier har hovedsakelig undersøkt utvasking fra gummigranulat i jord og ferskvann, sier Dr. Dorte Herzke fra NILU. Hun er co-prosjektleder i studien, og medforfatter på den nylig publiserte vitenskapelige artikkelen.

– Men mye av denne gummien havner også i kystnære marine miljøer i Norge, via dekkslitasje på veier, snø som er fjernes fra kunstgressbaner og avløp fra vaskemaskiner der man har vasket spillernes klær, sier Herzke.

Medforfatter av artikkelen, Dr. Claudia Halsband, fra Akvaplan-niva, utdyper:

– Tidligere studier har hovedsakelig undersøkt effekter fra gummigranulat på land og i ferskvann. En stor andel av gummigranulatet som tas i bruk i Norge havner imidlertid i sjøen.

Dette gjelder både for slitasje på bildekk på veiene og snø med gummigranulat som fjernes fra kunstgressbaner og andre kunstdekker. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å undersøke om gummigranulat kan forurense sjøvann, og om denne forurensingen er giftig for marine organismer.

Hvor farlig er det?

– I dag vet vi at gummi fra bildekk er en av de største bidragsyterne til mikroplastforurensning i havene. Vi ønsket derfor å undersøke om gummigranulat kan forurense sjøvann, og om det er giftig for marine organismer. Vi satte sammen et forskerteam med kollegaene fra SINTEF Ocean, Dr. Lisbet Sørensen og Dr. Andy Booth, for å undersøke den kjemiske cocktailen i gummigranulatene og i sigevann fra disse, forteller Halsband.

– Vi ble overrasket over den høye forekomsten av kjemikalier i disse gummipartiklene som i så stort omfang brukes på sports- og lekeplasser både innen- og utendørs, sier Herzke.

Hvor store menger er det snakk om?

Dorte Herzke tar opp teine som samler opp blant annet plastpartikler som havner i sjøen. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret.

Fra norske kunstgressbaner forsvinner årlig 65 tonn granulat med at de følger med klær og sko, noe som tilsvarer cirka 10 000 brukte bildekk. Det meste av dette havner i sjøen fordi det skylles ut etter vask i maskin. 3200 tonn forsvinner årlig med vanlig bruk, mest i forbindelse med snørydding og kosting, opplyser Herzke.

Et bildekk mister cirka 1 kg gummi i levetiden på veiene og ut i naturen.

Brukte hoppekreps

– For å forstå påvirkningen på marine organismer utsatte vi hoppekreps (Copepoda) for et bredt spekter av sigevannskonsentrasjoner fortynnet i sjøvann. Utvaskingen var giftig ved høye konsentrasjoner, vist ved høy dødelighet av hoppekreps i løpet av få dager. Men svært lave konsentrasjoner førte derimot ikke til dødelighet, de så ut til å bli tolerert av organismene, i det minste på kort sikt, sier Halsband.

Død hoppekreps etter ekspoenring.
Levende hoppekreps.

– Problemet er at vi foreløpig ikke kjenner konsentrasjonen av partikler som stammer fra gummigranulat og generell dekkslitasje langs norskekysten. Men vi vet at disse partiklene oppfører seg som andre mikroplastpartikler i miljøet; de vil bestå i mange, mange år og sakte slites ned til mindre og mindre partikler.

Må finne alternativer

Hva mener dere kan eller bør gjøres for å begrense mengden av gummigranulat i havet?

– Det finns en del tiltak og idéer hvordan utslipp av gummigranulat fra kunstgressbaner kan hindres, eller erstattes med mer miljøvennlige alternativer, mens det er vanskelig å unngå dekkslitasje på veiene. For å løse dette må forskning, industri og myndighetene jobbe videre med å utvikle egnete tiltak, avslutter Claudia Halsband.

lignende nyheter