Hva kan vi lære av rotter om hjernen vår? Lær mer om isbjørnen, og om miljøgifter som spres i havet. Under Forskningsdagene 2020 i september er Framsenteret på plass med «Forskerne kommer!» – levende og digitalt.

«Forskerne kommer!» er et formidlingstilbud produsert av Framsenteret. Forskere og formidlingsfolk fra senterets medlemsinstitusjoner reiser rundt og forteller hva vi driver med. For åttende år på rad møter vi publikum med et innhold som passer for unge fra 14 år og oppover, samt voksne. “Forskerne kommer!” arrangeres i forbindelse med de nasjonale Forskningsdagene 2020.

Magnus kan det meste om isbjørnen

Foto: Norsk Polarinstitutt

Magnus Andersen er forsker ved Norsk Polarinstitutt. Han arbeider for det meste med isbjørnforskning

Historien har vist at kunnskap er viktig for å bevare naturmiljøet og arter. Da isbjørnen ble fredet i 1973 var det kunnskap basert på feltforskning som dannet grunnlaget for diskusjonene som ble tatt og vedtakene som ble fattet. Feltforskning er en viktig del av Magnus Andersens arbeid, og det han gjør har betydning.

I dag er det miljøgifter og klimaendringer som er de største truslene for isbjørnen.

Magnus Andersen er noe så sjeldent som en isbjørnforsker.

En isbjørn er ingen kosebamse. Vi snakker her om et livsfarlig dyr som mesteparten er opptatt av en ting, nemlig å finne mat. Under Forskerne kommer! tar Magnus oss med til Arktis og isbjørnens rike.

Eelke forsker på den fantastiske hjernen

Foto: UiT Norges arktiske universitet

Eelke Snoeren er førsteamanuensis i biologisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet

Eelke Snoeren forsker på verdens mest fascinerende innretning, menneskets hjerne. Språk, oppførsel, utdannelse, tilfredsstillelse, sinne og forelskelse. Alt styres av hjernen. Men hva er det som får oss til å gjøre det vi gjør, hvordan blir hjernen belønnet?

Og hvorfor blir vi deprimert? Hva er det som får hjernen til tro at du er for tynn eller tjukk?

Visste du at rottenes hjerner har mange likheter med menneskets hjerne? Ved å forske på rotter lærer Eelke mer om vår egen hjerne, og dermed få svar på noen av spørsmålene over.

Pernilla finner ut hvordan miljøgifter spres i havet

Foto: David Hammenstig.

Pernilla Carlsson er miljø- og analytisk kjemiker ved NIVA/Framsenteret

For Pernilla er havet alt. Hun er vokst opp ved havet og bruker store deler av sin fritid og arbeid der.
I løpet av de siste årene har Pernilla jobbet med kjemikalier som brukes til avlusning av laks i oppdrettsindustrien.

Noen av disse kjemikaliene har viset seg ha uønskede effekter på dyr i havet, og enhver bruk av disse kjemikaliene må nøye vurderes; nytten av å fjerne lusen sammenlignet med negative effekter på havmiljøet.

Pernilla og hennes kollegaer jobber med å finne ut hvordan lakselus-kjemikalier spres etter bruk. Hvor havner de? Forsvinner de eller blir de igjen i havet? Og, viktigst av alt; kan forskere forhindre at kjemikaliene havner i havet etter bruk, slik at både lakselus og risiko for effekter på havet fjernes?

Programleder

Helge M. Markusson, Framsenteret

Helge arbeider som Formidlingskoordinator  ved sekretariatet i FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.

lignende nyheter