Timotei er det viktigste fôrgraset i Nord-Norge, men hvilken sort egner seg best? Flere har etterlyst sorter som takler vinteren bedre, og gjennom prosjektet «Timotei for nordlige strøk» har NIBIO testet ulike timoteisorter for blant annet varighet og toleranse for isdekke.

Ulike timoteisorter er satt i potter for å teste vinterherdighet, både i klimalab og utendørs. Foto: Sigridur Dalmannsdottir

– Det innebærer alltid en viss risiko å bruke sorter som gir høy avling i nordlige områder. De som gir mest avling er tilpasset en lengre og varmere vekstsesong, men er ofte utsatt for overvintringsskader. Det sier forsker og prosjektleder Sigridur Dalmannsdottir i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

I prosjektet prøves flere timoteisorter og blandinger av sorter i felt. Det skjer over fire år på fem ulike lokaliteter i Nord-Norge. Både ved kyst og innland, fra Tjøtta i sør til Alta i nord.

Gjennom prosjektet er det også laget en egen video om valg av sorter og klimatilpassing. For eksempel om endringer gir mulighet for en ekstra slått.

Timotei under isdekke

Ut over vanlige feltforsøk testes sortene også i isdekkeforsøk. Forsker Marit Jørgensen ved NIBIO Holt i Tromsø forteller at plantene etableres i potter i veksthus før de herdes ute. Deretter helles isvann over pottene for å etablere et isdekke.

– Isdekkebehandlingen varer i 1-4 måneder, og deretter tines pottene og plantenes gjenvekst kartlegges, sier Jørgensen.

Timoteien får gradvis mindre gjenvekst jo lengre de er under isen, men det er stor forskjell mellom sortene. – Engmo er den sorten som ser ut til å være mest tolerant overfor isdekke, og gjenveksten er minst påvirket sjøl ved langvarig dekke av is, sier Marit Jørgensen.

Annet vekstmønster

Sortene som er tilpasset nordlige forhold har et annet vekstmønster enn sørlige sorter, påpeker Sigridur Dalmannsdottir.  Med lange lyse netter vokser de mest tidlig og midt på sommeren, men vekstkurven faller fortere mot høsten enn hos sørlige sorter. Det betyr mindre avling på andreslått.

Det er store klimatiske variasjoner mellom de ulike regionene i Nord-Norge, samtidig som det er store variasjoner mellom år, presiserer NIBIO-forskeren. Derfor er det ikke lett å finne den optimale sorten som gir årlige gode avlinger.

Gamle og nye sorter

– Den gamle sorten Engmo, som ble erstattet av Noreng i 2005, er nå på markedet igjen. Den har meget god overlevelsesevne, men gir nesten ikke gjenvekst etter 1. slått, sier Dalmannsdottir. Engmo egner seg derfor best til bruk i områder med kort vekstsesong og områder som er svært utsatt for langvarig isdekke gjennom vinteren. For eksempel indre Troms og andre områder med jordtyper som er utsatt for isdekke.

Langs kysten i Nordland og i mer lett drenert jord kan det lønne seg å bruke sorter som har større avlingspotensial mener Sigridur Dalmannsdottir. For eksempel Lidar og Grindstad. Sorten Grindstad tåler dårligere langvarig isdekke, men gir større avling en de vinterherdige nordlige sortene.

– I prosjektet «Timotei for nordlige strøk» har vi også testet sorten Snorri som har god overvintring. Den har også større avlingspotensial på sensommeren enn de fleste vintersterke sortene, sier NIBIO-forskeren ved Holt.

NIBIO-forskerne Sigridur Dalmannsdottir og Marit Jørgensen ved feltene på Holt høsten 2019. Foto: Jon Schärer.

Snorri er en felles nordisk sort som er et resultat av felles nordisk samarbeid, hvor målet var å foredle fram en felles timotei sort for Nord-Skandinavia og Island. Den har vært brukt på Island, men lite i Norge.

– Liljeros er den nyeste sorten fra Graminor og har et stort avlingspotensial. Men vi er fortsatt usikker på overlevelsesevnen her i nord, sier Sigridur Dalmannsdottir. Det kan føre til en større risiko for utgang dersom det blir en utfordrende vinter.

– Det viktigste er uansett å ta hensyn til at den enkelte sort er tilpassa til området der en dyrker, poengterer forsker Sigridur Dalmannsdottir ved NIBIO.

lignende nyheter