Ei utstilling du bokstavelig talt kan gå på. I lysgården på Framsenteret er en stor gulvflate tatt i bruk for å fortelle om norsk polarhistorie og forskningen i Arktis og Antarktis.

 

Gulvflaten på Framsenteret er tatt i bruk for å fortelle norsk polarhistorie. Foto: Helge M. Markusson

Det er mange ting som spiller inn når en historie skal fortelles. Den nye utstillinga på Framsenteteret er et bidrag til historien om forskning og nedarvet kunnskap, om nasjonen Norge, om heltemot og om kjærlighet. En del av historien om polarforskningsnasjonen Norge blir fortalt gjennom to personer som nok ikke er så kjent som de store oppdagerne.

En sjøsame fra Sør-Varanger og ei kvinne fra Vågå. De var til stede når det skjedde. Per Savio og Hanna Resvoll-Holmsen bidro på hver sin måte i både nasjonsbygginga og norsk forskningshistorie.

Mot sør

Foto: Carsten Borchgrevink.

I 1898 satte DS «Southern Cross» kurs mot sør. Målet var Kapp Adare i Antarktis. Ekspedisjonen seilte under engelsk flagg, men besto i hovedsak av et norsk mannskap, ledet av Carsten Borchgrevink.

Blant mannskapet var det to samer fra Sør-Varanger, Per Savio og Ole Must. De var ikke tilfeldig valgt. Samer var ansett for å ha den aller beste kompetansen på å klare seg i is og snø gjennom lange og mørke vintermåneder.

På ekspedisjonen ble det samlet verdifulle vitenskapelige data, og de foretok de første magnetiske observasjoner på fastlandet. De gjenoppdaget Hvalbukta, som skulle bli utgangspunktet for Roald Amundsens ekspedisjon 11 år senere.

Og mot nord

Hanna Resvoll ble den første kvinnelige norske forskeren på Svalbard. Hun var botaniker og naturverner Hun skrev dikt, artikler for aviser og ga ut flere verker, blant annet «Svalbards flora».

Hanna Resvoll om bord på fartøyet «Holmengraa» Foto: Norsk Polarinstitutt.

I løpet av sine to opphold på Svalbard undersøkte Hanna floraen nøye. Deler av tida i felt tilbrakte Hanna med geolog Gunnar Holmsen (som hun giftet seg med), polfarer Hjalmar Johansen og den norske geologen, Adolf Hoel.

Enkelte av områdene Hanna undersøkte var inntil da helt ukjente i botanisk henseende. Hun registrerte plantenes utbredelse, samlet inn eksemplarer, fotograferte og presset dem, og til sist ble store mengder av plantene fraktet til Det oseanografiske museum i Monaco og Botanisk museum ved Universitetet i Kristiania.

Gjennom utstillinga kan publikum følge Hanna og Per, og samtidig lære om vår polarhistorie på to kontinenter.

Monumental

Anne-Karin Furunes. Foto: Elin Vinje Jenssen.

Den nye utstillinga har en klar sammenheng med det monumentale verket «To tårn» som også er plassert i Lysgården og handler om Savio og Resvoll.

De to tårnene er hele 13 meter høye og 4 meter brede.

Verkene er skapt av Anne-Karin Furunes.

Furunes (født 26. mai 1961 i Ørland) er norsk billedkunstner og professor i billedkunst, bosatt i Stjørdal.

Verkene i Framsenteret byggetrinn 2 er en del av Kunst i Offentlige rom (KORO).

Utstillinga er utviklet i samarbeid av ansatte i Framsenteret, Norges geologiske undersøkelse og Norsk Polarinstitutt, og er produsert av Framsenteret AS.

 

lignende nyheter