Utgangspunktet for Ilulissaterklæringen i 2008 var klimaendringene og virkningene av dem. Denne utviklingen har skutt fart i tiåret som har gått og vi vil i løpet av et par-tre tiår oppleve at Polhavet er isfritt sommerstid.
I mai 2008 møttes kyststatene rundt Polhavet i Ilulissat på Grønland. Økende internasjonal interesse for Arktis, klimaendringer og utsikter til mer næringsvirksomhet, krevde at kyststatene USA, Canada, Danmark/Grønland, Norge og Russland satte dagsordenen for den videre utviklingen i nord. Møtet resulterte i Ilulissat-erklæringen som fastslår kyststatenes særlige ansvar og at havretten ligger til grunn for avgrensning, bruk og forvaltning av disse havområdene.
Avklart
De fleste marine grenser mellom land i Arktis er avklart. Grensen mellom Norge og Russland i Barentshavet ble fastlagt i 2010. Av bilaterale grenser av betydning innenfor 200 nautiske mil er det bare USA og Canada sin grense i Beaufortsjøen som er uavklart. Når det gjelder kontinentalsoklene utenfor 200 milsgrensene, gir Kontinentalsokkelkommisjonen i New York anbefalinger om disse basert på informasjon fra kyststatene.
Norge fikk sine yttergrenser i Barentshavet og Polhavet godkjent i 2009, mens Russland, Canada og Danmark/Grønland sine krav er til behandling hos kommisjonen. USA er ikke part i Havrettskonvensjonen og omfattes ikke av denne prosessen.
Mye har skjedd
Når det gjelder utviklingen av internasjonale samarbeidsordninger i nord, har det skjedd mye. Innenfor Arktisk råd er det forhandlet tre avtaler mellom de åtte medlemslandene. Ut fra en forventning om økt trafikk i Polhavet ble en avtale om samarbeid ved søk og redning inngått i 2011. Landene skal arbeide for å etablere, drive og opprettholde en søk- og redningstjeneste innenfor sitt område. Videre ble en avtale om beredskap og respons ved marin oljeforurensing i Arktis inngått i 2013.
En tredje avtale om internasjonalt forskningssamarbeid fra 2017 skal bidra til tilrettelegging for forskningssamarbeid. Den foreskriver blant annet enklere tilgang til områder, lettere forflytning av folk, utstyr og materiale over grenser og tilrettelegging for utveksling av data. Arktisk råd har også utviklet en rekke ordninger som ikke er rettslig bindende, blant annet når det gjelder sikkerhet ved olje- og gassoperasjoner (2015).
Polarkode
Det siste tiåret har det også kommet til nye initiativer og avtaler utenfor rammen av Arktisk råd. I 2010 startet de fem kyststatene drøftelser om fiskerispørsmål som resulterte i Oslo-erklæringen mot uregulert fiske i internasjonalt farvann i Polhavet i 2015. Med utgangspunkt i denne ble man i 2017 enig om en rettslig bindende avtale som også inkluderer Kina, Sør-Korea, Japan, EU og Island.
I Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO vedtok man i 2016 en “Polarkode,” et regelverk for sikker skipsfart i polare farvann. Det kan også nevnes at kystvaktene i de arktiske landene formalisert et samarbeid fra 2015 av som omfatter blant annet søk og redning og informasjonsutveksling.
Arktis blir større
Et viktig trekk ved disse ordningene er at Arktis blir større: Eksempelvis setter den nevnte forskningsavtalen sydgrensen helt nede ved 62-graden i Norskehavet, og enda lenger sør i Nord-Amerika. Et annet utviklingstrekk er at flere vil være med. I Arktisk råd har en hatt en tilstrømning av nye observatørland.
USA tok i 2016 initiativ til et forskningsministermøte med et 20-talls stater og EU, en forsamling som skal møtes på nytt senere i år. Et tredje trekk er at fjerntliggende aktører som Kina og Japan gjør seg gjeldende gjennom investeringer i ressursutnyttelse og infrastruktur i nord, mens andre fjerne aktører vil ha mere vern og begrensninger på næringsvirksomhet.
Spillereglene følges
Når representanter for de fem kyststatene og andre møtes i Ilulissat om noen uker for å markere årene som har gått, kan det således konstateres at kyststatene har gjort det de 2008 sa de skulle gjøre. Spillereglene i havretten følges, blant annet når grenser trekkes. Nye avtaleverk er utviklet og innebærer en vesentlig styrking av det internasjonale samarbeidet i Arktis i på en rekke områder.
Isfritt Arktis
Utgangspunktet for Ilulissaterklæringen i 2008 var klimaendringene og virkningene av dem. Denne utviklingen har skutt fart i tiåret som har gått og vi vil i løpet av et par-tre tiår oppleve at Polhavet er isfritt sommerstid. En ny erkjennelse som har vokst frem de siste årene er at virkningene av dette ikke bare gjelder Arktis, men at værsystemer og klimatiske forhold i andre og mer tett befolkede områder blir berørt. Det er også en økende erkjennelse at naturressursene i Arktis er viktige for forsyningssikkerhet ellers i verden. Da er det en nyttig innsikt at de arktiske statene, og kyststatene spesielt, har demonstrert at de kan utvikle nye ordninger for å møte nye utfordringer.
Ilulissaterklæringen: http://www.oceanlaw.org/downloads/arctic/Ilulissat_Declaration.pdf
