Ny teknologi åpner Arktis opp for forskning
Publisert: 20. august 2019
Undervannsroboter kan ta prøver og gjøre undersøkelser i områder og på tider av året som ellers er vanskelig tilgjengelig.
– Det vil gi helt nødvendig innsikt i økosystemene som igjen har sterk indirekte betydning for eventuelle fangstbare ressurser i fremtiden, sier Jørgen Berge, professor ved UiT Norges arktiske universitet.
Samtidig blir forskningen mer effektiv og tryggere.
– Fra en marinbiologs ståsted har det et enormt potensial for forståelse av arktiske marine systemer, sier professoren.
Økning i fisket i nord
Det er allerede mye fiske rundt Svalbard i dag.
– Alle har sett at fiskeriene har trukket lenger nord, og det kan fortsatt komme en økning, spesielt i sokkelområdene, sier Berge.
Han tviler imidlertid på at vi vil se noe fiskeri i Polhavet.
– Et stort spørsmål er om fisket vil fortsette å trekke nordover. Min personlige prediksjon er at det ikke vil skje.
Man kan tenke seg at mindre is vil gi mer lys og mer produksjon i Polhavet, og at det kan gi opphav for fiskeri på større fisk. Men Berge fremhever at det fortsatt vil være enorme sesongvariasjoner og en lang mørketid. Det vil sannsynligvis redusere utbredelse av kommersielle fiskeslag.
Mindre fotavtrykk
Slik teknologien er i dag, må forskerne fortsatt ut med store båter for å sette ut dronene, men dette kan endre seg.
– Sannsynligvis er det ikke veldig langt frem i tid før mange automatiserte plattformer kan settes ut, dokkes og lades automatisk, tror Berge.
Det vil lette tilgangen og ikke minst redusere fotavtrykket.
– Du får data som er mer ekte. Du er ikke avhengig av å være til stede og du er ikke avhengig av lys. Lys i seg selv er en forurensningskilde, sier Berge.
Forskning i natten
Polarnatten er et eksempel på en periode av året som er vanskelig å forske på. Og det er faktisk først de siste ti årene at forskerne har begynt å forstå betydningen av den fire måneder lange mørketiden på Svalbard.
– Hadde du spurt en marinbiolog ti år tilbake om hva som skjer i polarnatten, ville hun sagt at det er en periode av året der det ikke er noen produksjon eller aktivitet og at den har liten betydning for økologien, sier Berge.
Nå vet de bedre. Mørketiden er en viktig periode for mange organismer, og flere av disse oppdagelsene er kommet fordi Arktis er blitt mer tilgjengelig.
Større områder
Berge har vært med på mange tokt på Svalbard, blant annet for å overvåke hardbunnsfauna. Siden 1980-tallet har UiT en gang i året sendt ut dykkere som tar bilder av cirka to kvadratmeter av havbunnen.
– I stedet for to kvadratmeter, kan en AUV ta 20 eller kanskje 200 kvadratmeter, og flere ganger i året, sier Berge.
Da blir datasettet mye større og gir svare på endringer i sesongene.
AUV står for «autonomous underwater vehicle» og er en undervannsfarkost som kan operere uten kabler og fjernstyring. En ROV, «remotely operated vehicle», er en fjernstyrt farkost.
Demonstrerte teknologi
På det årlige Outreach-toktet til Universitetet i Tromsø, som ble gjennomført i slutten av juni, var det demonstrasjoner av ROV-er og AUV-er.
Outreach-toktet er ikke et vanlig forskningstokt, men mer som et flytende seminar, der forskere, forvaltere og folk fra næringsliv utveksler erfaringer og knytter kontakt.
I år hadde UiT et tett samarbeid med NTNU i Trondheim, og vektla hvordan ny teknologi kan gi bedre kunnskap om Arktis.
De hadde blant annet med seg tre undervannsdroner fra Blueye Robotics, i tillegg til en Remus, utviklet av Kongsberg Gruppen.