Kronikk
Den arktiske regionen gjennomgår for tiden mange endringer. Den potensielt store alvorlighetsgraden av disse endringene gjenspeiles i antall rapporter og utredninger om regionen. Men kan disse rapportene vurdere komplekse fenomener som sammenhengende enheter? Og kan resultatene av disse studiene bidra til beslutningstaking?
Av Marit Klemetsen Arneberg, Jarle Werner Bjerke og Hans Tømmervik, NINA – Norsk institutt for naturforskning. Dorothee Ehrich, UIT Norges arktiske universitet
CHARTER er et stort EU Horizon 2020-prosjekt. Norske og utenlandske forskere i dette prosjektet har studert hvordan klimaendringer og biologisk mangfold behandles i ulike nasjonale og internasjonale rapporter, studier og politiske dokumenter.
Hensikten var å finne ut hvordan disse dokumentene omhandler arealbruk, biologisk mangfold, klimaendringer, lokalsamfunn og livsgrunnlag i nordområdene, og spesielt hvordan. – alle disse temaene ble satt i sammenheng. Med andre ord, de komplekse koblingene mellom disse temaene ble adressert, snarere enn at hvert tema ble analysert hver for seg, slik som tradisjonelt er blitt gjort i tidligere tilsvarende studier.
Resultatene fra dette studiet er nettopp blitt publisert i tidsskriftet One Earth.
Det er skrevet et stort antall rapporter om den nyeste vitenskapelige forskningen rettet mot beslutningstakere i den arktiske regionen. Når vi begynte å telle opp, så viste det seg at ingen andre regioner i verden har så mange vitenskapelige vurderinger per innbygger som i Arktis, sier forsker og leder av CHARTER, Sirpa Rasmus fra Arktisk senter ved Universitetet i Lappland.
I tillegg til vurderingsrapporter finnes det arktiske strategier og handlingsprogrammer fra et bredt spekter av aktører på ulike nivåer. Slike strategier og programmer ble også analysert. Studien omfattet 80 dokumenter fra fire land i de europeiske nordområdene.
Vi var interessert i å finne ut om slike rapporter og veiledere vurderte komplekse tverrsektorielle problemstillinger hver for seg, eller om de så og vurderte slike problemstillinger i sammenheng.
Studiet viser at det er viktig nyttig for forskere, interessenter og forvaltning å forstå hvordan saker behandles. Disse dokumentene danner grunnlaget for beslutninger som tas i «den virkelige verden», det vil si på spillebanen for styresmakt og politikk.
Et mål med å belyse disse temaene er dermed å bidra til et bedre beslutningsgrunnlag og på den måten bistå forvaltningen i komplekse saker slik at de kan ta veloverveide beslutninger, det vil si beslutninger som vil ha positive ringvirkninger for flere sider av samfunnet og for livsmiljøet.
Lokalsamfunnenes rolle overses
I et raskt skiftende miljø er arktiske samfunn og deres levebrød sårbare. Disse samfunnene har også potensial til å gi et stort bidrag til å dempe klimaendringer og stanse tap av verdifull natur, men da må deres potensielle bidrag anerkjennes.
Forskerne bak dette studiet, konkluderer med at koblingene mellom de problemene som har størst innvirkning på fremtiden for Arktis allerede er ganske godt forstått.
Det var til og med overraskende mye “nexus-tenkning” i dokumentene.
Nexus-tenkning anerkjenner den komplekse, systemiske karakteren til globale og lokale utviklingsspørsmål og behovet for å integrere data og kunnskap, planer og politikk, institusjoner og praksis for å nå bærekraftsmålene.
Begrepet «nexus» i denne sammenhengen betyr å behandle utfordringene i natur og samfunn som en sammenhengende helhet. Vår analyse av disse dokumentene viste imidlertid at noen koblinger ble vektlagt sterkere enn andre.
Videre fant forskerne at dokumentene konkluderer ulikt om utviklingsbanene for de studerte påvirkningene, det vil si at noen dokumenter predikerte positiv utvikling der andre dokumenter predikerte negativ utvikling. Det var også store kontraster i beskrivelsen av samspillet mellom klima og biologisk mangfold, dvs. om de har en gjensidig påvirkning på hverandre, eller om påvirkning kun går i en retning.
Det som var spesielt påfallende var hvor sjeldent lokalsamfunn og lokale næringer ble sett på som aktører med evne og makt til å påvirke disse andre store sakene. Likevel har mange tradisjonelle næringer en sterk innflytelse på det omkringliggende miljøet, og utnytter store arealer på land og til havs. På samme måte ble biologisk mangfold sett på som et «offer», et vil si noe som må ofres for å oppnå andre delmål.
Konklusjoner og råd fra forskerne for fremtidige politiske anbefalinger?
Vi tror at beslutningstaking og endringsorientering vil fungere bedre hvis vi forstår problemstillinger og pågående prosesser i sammenheng og behandler dem som en helhet, ikke som separate enheter.
Mer helhetlig forvaltning og beslutningstaking vil kreve en langt bedre forståelse og kommunikasjon på tvers av sektorer og nasjoner, og også på lokale nivåer slik som kommune og fylke. I dagens situasjon kan dette høres utopisk ut. Likevel er det verdt å strebe etter.
Referanse: Sirpa Rasmus mfl.: Policy documents considering biodiversity, land use, and climate in the European Arctic reveal visible, hidden, and imagined nexus approaches (PDF). One Earth, 2024. Doi.org/10.1016/j.oneear.2023.12.010