Miljøkjemikere: Detektiver med og uten labfrakk

Foto av forsker som sitter å smiler mot kamera

Liker du å løse mysterier? Da kan det hende du passer til å bli miljøkjemiker! Du kan nemlig tenke på kjemi som en gåte. For å finne svaret må du lete etter spor og sette dem sammen i riktig rekkefølge. Jo flere spor du finner, jo lettere er det å løse gåten.


Av: Christine F. Solbakken // Norsk institutt for luftforskning

Miljøkjemiker Hilde fra Oslo har vært med på å analysere 700-800 blodprøver i samarbeid med en hjernelege på Oslo universitetssykehus. Instrumentene hun vanligvis bruker til å se etter miljøgifter kan også brukes til å finne et stoff som heter gadolinium i blodprøver. Resultatene skal hjernelegen bruke til å utvikle en metode som kan gjøre det lettere å stille riktig diagnose og kanskje spare pasientene for mer ubehagelige undersøkelser. Foto: Ingunn Trones

Ikke alle kjemikalier er giftige

På NILU – Norsk institutt for luftforskning jobber det mange kjemikere. Noen av dem forsker på klima og atmosfære, andre på luftforurensning i byer, og andre igjen jobber med avanserte måleinstrumenter. Flest kjemikere er det i miljøkjemi-avdelingen. De forsker på miljøgifter, det vil si kjemikalier som kan være farlige for mennesker, dyr og miljø.

Mange tenker kanskje at alle kjemikalier er giftige, men det stemmer ikke. Alt i verden, fra vann til vinduer, er laget av kjemiske stoffer. Noen kjemikalier er naturlige, andre er laget av mennesker. Noen kjemikalier er livsnødvendige, andre er dødelige – og noen ganger kan de være begge deler. Det kommer an på dosen.

Foto av forsker som sitter å smiler mot kamera
– Det er gøy å finne noe du ikke forventet! Noen ganger er det frustrerende også, om du ikke forstår hvorfor det skjer, sier miljøkjemiker Lara fra Firenze i Italia. – Da må du grave i det til du endelig finner løsningen, og når du gjør det er det en kjempegod følelse!Foto: Danis Talipov

Kjemi kan redde verden

Veldig mange synes kjemi høres kjedelig ut. Men visste du at uten miljøkjemikere kan vi ikke løse klimakrisen? Dersom vi ikke vet hvilke skadelige stoffer som finnes i atmosfæren, kan vi heller ikke vite hvordan vi kan kvitte oss med dem.

På 1980-tallet var kjemikere med på å oppdage hullet i ozonlaget. De bidro til å løse problemene med sur nedbør, og de fant ut at bly i maling og bensin var helsefarlig og måtte forbys.

I dag undersøker miljøkjemikere produkter og miljøprøver, og finner ut hvilke stoffer vi bør unngå eller forby.

Foto av Martin som står utendørs i vintervær og smiler
– Jeg studerte kjemi fordi jeg syntes matte var vanskelig, sier miljøkjemiker Martin fra Freiburg i Tyskland. – Jeg tenker i bilder, og det var lettere for meg å forestille meg hvordan molekyler er bygget opp og hvordan de danner nye forbindelser ved å koble seg sammen. Dessuten er kjemi nyttig på fritiden også, for både når jeg jobber i hagen og når jeg brygger øl kommer kjemikunnskapene godt med. Foto: Marit Vadset.

Jobb på lab eller på datamaskinen

Som kjemiker kan du jobbe innen mange forskjellige felt og med mange ulike problemstillinger. Du kan også jobbe over hele verden. På NILU er mange av kjemikerne fra andre land, og det er vanlig med internasjonalt samarbeid.

Noen kjemikere jobber i laboratorium, men ikke alle. Noen jobber mest med data, der de kanskje har tusenvis av prøveresultater samlet inn over hele verden gjennom mange år. Så ser de etter mønstre som kanskje kan si noe om når et stoff først dukket opp, og hvor det kom fra.

Mange samarbeider også med myndighetene for å finne ut hvordan man kan lage lover og regler for å unngå at kjemiske stoffer skal skade mennesker, dyr og miljø. En annen viktig oppgave er å følge med på om forbudte stoffer faktisk forsvinner med tiden, og varsle myndighetene hvis det ikke skjer.

Foto av Pernilla som står i laboratoriet og smiler til kamera
Miljøkjemiker Pernilla fra Göteborg i Sverige liker at hun nesten hver dag støter på et nytt mysterium hun kan prøve å løse. Hun setter også pris på at hun har frihet til å selv bestemme hvordan hun skal finne ut av ting. Det gjør arbeidsdagene gode. Foto: Ingunn Trones.

Kjemi er viktig for fremtiden

For 50 år var det ofte lett å se sammenhengen mellom forurensning og stedet den kom fra. Var det en fabrikk i byen med en pipe som spydde ut svart røyk skjønte alle hvor støvet i lufta kom fra.

I dag har vi tusenvis av miljøgifter rundt oss, hele tiden. De er i hudkremen din, i mobilen, i bakepapiret. De er helt usynlige, og for hver gang miljøkjemikerne og myndighetene klarer å forby ett skadelig stoff lages det et annet. Det er et kappløp vi ikke kan tape om vi vil ha et sunt og bærekraftig samfunn.

I fremtiden vil vi trenge mange nye miljøkjemikere, som kan utvikle trygge, nye kjemikalier og produkter. De må fortsette detektivarbeidet for å oppdage de skadelige stoffene, og jobbe for å fjerne dem.

Vil du være med og redde verden?

Passer kjemi for deg?

Skal du bli en god kjemiker er det bra å være nysgjerrig på hvordan ting er satt sammen, hvordan de virker og hvordan de påvirker hverandre. Det er også fint om du liker å jobbe sammen med andre, gjerne med folk som har en helt annen faglig bakgrunn enn deg. Mange gåter kan ikke løses uten samarbeid!

Det er også en fordel å være nøyaktig og like pirkearbeid, for kjemikere jobber ofte med ørsmå mengder.

Tekst

Denne artikkelen er skrevet av Christine F. Solbakken. Hun arbeider ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.

Det er helt i orden at du bruker denne artikkelen i for eksempel skolearbeidet, eller deler den med andre.

Stikkord: