Krykkja flytter inn på hotell

Når livet blir for vanskelig ved kysten, flykter krykkja til tettsteder og byer. Men hvor skal den bo? Krykkja er verken aggressiv eller stjeler maten din, men den kan være til sjenanse på grunn av mye lyd og fugleskitt. Derfor er det få mennesker som ønsker å ha en krykkjekoloni som nærmeste nabo. Samtidig fører tiltak for å fjerne krykkja fra bygninger til ekstra stress for fuglene.

Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsøker å finne ut hvordan vi kan gi fuglene et alternativt sted å hekke uten å komme på kant med andre innbyggere.

Aller helst skulle vi spurt krykkja hva den ønsker. I stedet forsker vi på alternative hekkeplasser.

Signe Christensen-Dalsgaard, forsker i NINA

I sommer skal forskerne identifisere hva som er gode hekkeplasser i krykkjas øyne, og hvilke strukturer den helst bygger reiret sitt på. Denne kunnskapen kan bringe oss nærmere å forstå hva som fungerer, og hvor krykkja foretrekker å hekke.

Rødt for krykkja

Sjøfugl er fra naturens side tilpasset en barsk tilværelse ved kysten, men de siste tiårene har hekkesvikt vært regelen og ikke unntaket for mange arter. Sju av ti måkearter som hekker her i landet står nå oppført på rødlista, og krykkje (Rissa tridactyla) er den som sliter mest. Matmangel og predasjon fra kråkefugler, måkefugler og havørn regnes som noen av de viktigste årsakene til at bestandene stuper, men forskerne mangler fortsatt brikker i det store puslespillet.

Krykkjebestanden langs det norske fastlandet har gått tilbake med 60-80 prosent. Prognoser viser at krykkja kan forsvinne fra fuglefjellene i løpet av de neste 40-50 årene, og det er dramatisk for arten.

Tone Reiertsen, forsker i NINA

Vanligvis hekker krykkjer i kolonier på smale hyller i bratte, kystnære klipper, men arten er usedvanlig fleksibel i valg av reirplass. De trives også på bygninger, broer og andre konstruksjoner skapt av mennesker, og krykkjer som velger slike hekkeplasser er de vi definerer som urbane.

Spiser bare småfisk og krepsdyr

I motsetning til mange andre måkefugler er det ikke mattilgangen som lokker krykkja til bynære strøk. Den spiser utelukkende småfisk og krepsdyr, og henter all næring i havet. Men i byene finner krykkja ly for ekstremvær og bedre beskyttelse fra rovdyr

At krykkja flytter inn til byer og tettsteder er et signal om at tilstanden langs kysten og ute i havet ikke er som den skal. Det er ingen tvil om at krykkja nå opplever store endringer i sitt naturlige miljø.

Signe Christensen-Dalsgaard, NINA

Forskning viser at krykkjer som hekker nært folk ofte får fram flere unger enn i koloniene i fuglefjellet. Kanskje kan urbanisering bidra til å bevare arten for fremtiden? Det forutsetter imidlertid at vi greier å finne løsninger for sameksistens mellom krykkjer og mennesker.

Måkene blåser i leggetida

Kittiwææik, kittivææik! Det nasale ropet, som også har gitt opphav til krykkjas engelske navn «kittiwake», kan bli en intens opplevelse for naboer som lever tett på kolonien, når de hører det både natt og dag.

Forebyggende tiltak og forsøk på å jage bort krykkjene har ikke alltid ønsket effekt. Erfaringene tilsier at når krykkja først har etablert seg så forlater den ikke området frivillig, men flytter heller til nærliggende bygninger. Fra fuglene ankommer hekkeplassen er det forbudt å forstyrre eller fjerne krykkjene, det gjelder også reir uten egg eller unger.

Flere steder i landet er det bygget kunstige hekkeplasser for å redusere konfliktnivået. Men vil krykkja hekke her?

Ser etter muligheter for sameksistens

Gjennom prosjektet «Urbane krykkjer» samler Reiertsen og Christensen-Dalsgaard nå inn informasjon om krykkja fra hele landet. Målet er blant annet å finne ut hvorfor krykkjene trekker inn mot byer, hva slags områder og strukturer de foretrekker som hekkeplass og hvor mange unger krykkjene klarer å få på vingene de ulike stedene i Norge.

Vi håper at dette vil kunne gi oss mer kunnskap om hvordan vi oppnår en bedre sameksistens mellom krykkjer og mennesker.

Tone Reiertsen, NINA

For å skal skaffe informasjon fra flest mulig steder vil forskerne gjerne høre om dine observasjoner av krykkjer som hekker på menneskeskapte strukturer.

Les mer om prosjektet og hvordan du kan rapportere dine krykkjeobservasjoner.

Suksess i Tromsø

Vegg i vegg med Framsenteret i Tromsø finner man akkurat et slikt krykkjehotell som forskerne snakker om. Tromsø kommune har satt opp et krykkjehotell på et av sine bygg. Årsaka var at bygg etter bygg i sentrum ble okkupert av måker. Det førte til at gårdeierne satte i gang tiltak som klart sa fra om at her var krykkja uønsket. Kommunen hørte på forskerne, bygde hotell og nå har gjestene flyttet inn!

-Det er litt artig, fordi det var veldig mange som var skeptiske til hotellet. Så vi er veldig fornøyde, og jeg synes det er strålende at vi har fått det til, sier Frode Gustavsen i byggforvaltningen i Tromsø kommune, til NRK Troms og Finnmark.

Han har sammen med forskerne hatt ansvaret for byggingen av fuglehotellene.

Det har vært en såpass suksess at Tromsø kommune nå blir kontaktet av andre kommuner som har samme problemet med måker.

-Ja, det er i alle fall 25 par som bor der nå, det må man kalle en suksess, sier Tone Reiertsen, og kikker fornøyd på krykkjehotellet.