Kronikk: Norge er blitt større

Publisert: 25. april 2019

Norge er det eneste landet i verden med territorier og havområder både i Arktis og Antarktis. De norske havområdene i nord ligger utenfor fastlandet og rundt Svalbard og Jan Mayen. De norske bilandene i sør omfatter Dronning Maud land på Antarktiskontinentet, Peter I øy og Bouvetøya. De to første ligger innenfor Antarktistraktatens virkeområde og territorialkravene der er således lagt på is. Bouvetøya ligger imidlertid utenfor dette området og er ubestridt norsk.

Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser har nylig anbefalt yttergrenser for Norges kontinentalsokkel ved Bouvetøya. Hele 195.000 km2 ligger utenfor 200 milsgrensene, slik at den samlede sokkelen der er på 683.730 km2 – nesten det dobbelte av kongerikets landareale(fastlandsnorge, Svalbard og Jan Mayen).

Havrettskonvensjonen og kontinentalsoklene

Bakgrunnen for dette er Havrettskonvensjonens bestemmelser om kontinentalsokkelen: Kyststaten har suverene rettigheter over kontinentalsokkelen. Innenfor 200 mil gjelder dette uten videre, utenfor gjelder rettighetene ut til der sokkelen slutter og dyphavssletten begynner. Konvensjonen har regler om hvordan denne yttergrensen av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil skal fastsettes. Kyststaten skal legge frem dokumentasjon om dette for Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser, en av flere institusjoner som Havrettskonvensjonen opprettet. Kommisjonen skal så vurdere dokumentasjonen og gi anbefalinger om yttergrensene. På grunnlag av dette fastsetter så kyststaten de endelige yttergrensene for kontinentalsoklene.

Siden kommisjonen startet sitt arbeid har det kommet over 80 fremlegg om kontinentalsoklers yttergrenser rundt om i verden. Det er avgitt anbefalinger i vel en fjerdedel av disse sakene. En av disse var det norske fremlegget i 2006 om kontinentalsoklenes yttergrenser utenfor 200 nautiske mil i Norskehavet, Barentshavet og Polhavet nord for Svalbard. Anbefalingen fra kommisjonen i 2009 resulterte i en omlag 235.000 km2 større sokkel for Norges del i de nordlige havområdene.

Hvordan ble Bouvetøya norsk?

Bouvetøya ligger på 54 grader sør og er angivelig det stedet på kloden som ligger lengst unna andre steder. Sør Afrika ligger 2200 km unna – en fem dagers seilas. Øya ble oppdaget av en fransk marineekspedisjon i 1739 og fikk sitt navn etter kaptein Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier. Øya er toppen på en vulkan som stikker opp av havet i sørenden av den midt-atlantiske ryggen. Den er 49 km2 – på størrelse med Nøtterøy -og mesteparten er dekket av is. Lokalbefolkningen består av 64.000 pelsseler.

Tidlig i forrige århundre var hvalfangsten i Antarktis en viktig del av norsk økonomi, og sikring av territorier i Sørishavet var viktig for å ivareta disse interessene. Norge annekterte således i tur og orden Bouvetøya (1928), Peter I øy (1929) og Dronning Maud land (1939). Bouvetøya ble norsk biland ved lov i 1930. I 1971 ble øya og territorialfarvannet gjort til naturreservat. I 2005 ble territorialfarvannet ble utvidet til 12 nautiske mil. Det er så langt ikke etablert en økonomisk sone, mens kontinentalsokkelen innenfor 200 nautiske mil er norsk i kraft av reglene i Havrettskonvensjonen.

Det vesentlige av menneskelig aktivitet på øya er det Norsk polarinstitutt som har stått for, gjennom miljøovervåkning og forskningsprosjekter. Instituttet har hatt en forskningsstasjon der siden 1970-tallet.

Et større Norge

Resultatet av de norske fremleggene for kontinentalsokkelkommisjonen er at Norge er blitt over 400.000 km2 større. 195.000 km2 i sør og 235.000 km2 i nord ligger utenfor 200 milsgrensene, men er norsk kontinentalsokkel.

Hva er så betydningen av dette? I et overordnet perspektiv er prosessene rundt etablering av kontinentalsoklenes yttergrenser viktige bidrag til gjennomføring av Havrettskonvensjonen og dens system. At det pr nå foreligger over 80 fremlegg fra kyststater om etablering av slike yttergrenser bidrar til å befeste og styrke en regelstyrt orden for havene.

I et økonomisk og næringsmessig perspektiv er ikke etableringen av disse yttergrensene kritisk viktige nå. Men på lengre sikt har dette betydning. Blant annet kan det være kommersielt interessante mineralforekomster i både nordlige og sydlige havområder. Når det gjelder levende marine ressurser, undersøkte Havforskningsinstituttet krillforekomstene ved Bouvetøya i 2007-2008, men så langt har det ikke vært noe kommersielt krillfiske i dette området. Bouvetøya ligger innenfor traktatområdet til Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCCAMLR). En eventuell fiskeriforvaltning vil skje innenfor de rammer som settes her. Skulle næringsvirksomhet av betydning bli en realitet, vil man nok også vurdere etablering av en økonomisk sone eller tilsvarende. Stortingsmeldingen om Bouvetøya i 2015 fastslo således at det ikke forelå konkrete planer om en slik sone, men at man «vil kontinuerlig vurdere behovet for dette.»

Det er uansett et stykke frem før det er snakk om næringsvirksomhet av betydning ved Bouvetøya. I overskuelig fremtid vil forskning og miljøovervåkning utgjøre det vesentlige av norsk aktivitet der. Mer og bedre vitenskapelig kunnskap om geologi og økosystemer er da også en forutsetning for økonomisk aktivitet.

 

Lignende saker