Klimaendringer og bærekraftige matsystemer

Matsystemer

Spørsmålet om bærekraftig produksjon av mat er således en av vår tids store utfordringer.

«Bærekraftige matsystemer» er et perspektiv der en ser produksjon, prosessering, distribusjon og konsum under ett og kan vurdere samlede effekter av disse, er sentralt for å vurdere hvordan vi både skal produsere mer mat og samtidig redusere utslippene fra matsystemene.

Til nå har den globale matproduksjonen ikke bare holdt tritt med befolkningsveksten, den har også økt i forhold til denne, blant annet på grunn av teknologiske fremskritt og at en har tatt nye arealer i bruk.  Når det gjelder sjømat har vi gått fra rundt 10 kg per hode på 1960-tallet til rundt 20 kg per hode nå på verdensbasis.

Klimaendringer

Siden den industrielle revolusjonen har jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur steget med rundt 1 grad C. FN sitt klimapanel (IPCC) anslår at vi får ytterligere en halv grads økning frem mot midten av århundret dersom utslippene fortsetter å vokse som nå og mye mer etter det. IPCC fastslår derfor i en nylig rapport at den globale matsikkerheten i økende grad vil bli påvirket av klimaendringene.

Dette gjelder også i havet. Økende temperaturer påvirker både fysiske forhold og økosystemene, med konsekvenser for biologisk produksjon og utbredelse av arter – noe vi også ser i våre nærområder. Økende CO2-nivå i havet medfører også endringer i vannkjemien, med blant annet havforsuring som resultat. Når det gjelder fisk mer spesielt, viser fremskrivinger at det maksimale fangstpotensialet vil gå ned, spesielt i tropene hvor store befolkningsgrupper er avhengige av mat fra havet for proteiner og viktige næringstoffer. På høyere breddegrader kan fangtpotensialet øke.

Spesielt landbruk er en viktig driver bak klimaendringene. 25-30% av utslippene av klimagasser kan ifølge IPCC tilskrives matsystemene (produksjon osv) som i stor grad er basert på landbruk. Disse utslippene vil øke betydelig fremover som følge av den økte etterspørselen etter mat.

Mat med lite klimaeffekt

En stor utfordring for matproduksjonen er derfor å redusere utslipp av klimagasser. Et interessant spørsmål er da hva slags matproduksjon som har minst utslipp pr produsert enhet. En undersøkelse ved University of Washington i Seattle publisert i 2018 viser at visse typer av sjømat kommer svært gunstig ut i så måte: Skjellbasert akvakultur som ikke krever foring, fiske på pelagiske stimer som gir store fangster i forhold til innsatsen og oppdrett av laks i sjø som ikke krever pumping av vann og er basert på en art som utnytter for effektivt. Disse kom alle ut med lave verdier for klimapåvirkning (mindre enn 1 kg CO2 pr 40 gram protein), mens kjøttproduksjon lå i størrelsesordenen 20 ganger høyere enn dette.

Mat fra havet er således en klimavennlig måte å produsere mat på. Det er også et poeng at sjømat er næringsrik og sunn, og kan slik bidra til økt matsikkerhet for både under- og overernærte befolkningsgrupper. I underkant av én milliarder mennesker er underernært, og rundt to milliarder er overvektige. Begge grupper bør spise mere fisk.

Potensiale for økning?

Mat fra havet står i dag for rundt 2% av det globale kaloriinntaket og 15% av proteinene. Det er ikke realistisk at sjømat alene kan gi en 50% økning av produksjonen av mat frem mot 2050.

Men potensialet for økning er likevel betydelig – flere titalls millioner tonn. Bedre ressursforvaltning kan gi en økning på 15-20 millioner tonn i de marine fiskeriene. Reduksjon av utkast og mindre sløsing og svinn etter landing av fangster kan gi i størrelsesordenen flere titalls millioner tonn i tillegg. Andre områder for vekst omfatter fiske etter arter som i dag ikke utnyttes, vekst innen marin akvakultur både for arter som produseres i dag og for nye arter.

Det vil ta tid og kreve innsats både fra forskning, forvaltning og næringsliv og få dette til. Få land er bedre posisjonert enn Norge til å gjøre en forskjell her.