Jordbærrevolusjon i nord

– En gjennomsnitts avling med sorten Korona på friland kunne her i Nord-Norge gi 700 kilo i snitt per dekar. Men i tunnel håper vi å nå tre tonn, sier rådgiver Ingrid Myrstad i Norsk Landbruksrådgiving – NLR. Det skyldes ikke bare bedre kontroll på klima og dyrking. For med innkjøpte produksjonsklare planter hvert år kan en plante tettere uten å tenke overvintring.

Marianne og Frode Vik i Kvæfjord har vært med på hele «jordbærrevolusjonen» fra frilandsdyrking til tunnel og importplanter. Ute har de fortsatt et par dekar jordbær på friland. Plantene her har først gjennomgått en nordnorsk vinter, og i vår har vånd og mus ødelagt mye av plantene. Det siste betyr i beste fall halv avling.

Men i dag dominerer de mange tunnelene ned mot Kvæfjorden på gården Vik, et par mil vest for Harstad.  Dyrking med såkalt table-top der innkjøpte planter fra Nederland står i bordhøyde og dyrkes i vekstmedium. Det gir full kontroll, ikke minst fordi gjødsling/vanning skjer programmert gjennom hele døgnet. Her blir de de første bærene plukket rundt 15. juli, tror Vik.

Jordbær i midnattssol

– Produksjon av jordbær i tunnel egner seg godt i Nord-Norge, sier rådgiver Åge Jørgensen i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Et kjølig klima passer godt til denne typen produksjon. En er mindre utsatt med skadedyr og sjukdommer enn lengre sør, og det er lettere å regulere temperaturen.

Med arbeidssted NIBIO Særheim arbeider Jørgensen tett på bærprodusentene i Rogaland. Men gjennom prosjektet «Jordbærløft for Nord-Norge» er han også engasjert som rådgiver for produsentene her.

– Norge er et langstrakt land, så en kan ikke overføre kunnskap direkte fra sør til nord. Lys og klimaforhold er veldig ulikt, og derfor må vi bygge opp sin egen kunnskap her. Midnattssol og mye lys er positivt, men gir og noen utfordringer, sier han.

Strekningsvekst og stengelknekk

– Lange dager med mye rødt lys fra midnattssola gir for eksempel mer strekningsvekst på plantene. Dermed blir blomsterstilkene svakere, sier Åge Jørgensen. Det er vanlig å bruke et spesielt bånd for å støtte opp jordbærplantene for å unngå at stengelen knekker. Men i nord vokser de så mye at det kreves bredere støttebånd.

– Det første året tapte vi om lag 30 prosent på grunn av stengelknekk, sier Frode Vik. I fjor fikk de bredere band, og det gikk stort sett bra.  I år vil de måle vekst og lengde på blomsterstilkene for å finne mer nøyaktig hvor brede bånd som må brukes.

Marianne og Frode Vik i Kvæfjord har en allsidig gårdsdrift med melk, gris, bær og noe skog. Tidligere var all bærproduksjon på friland, men i dag er all bringebær og det meste av jordbæra samlet i tunnel. Til sammen utgjør arealet med bær 25 dekar på gården.

Jordbærløft for Nord-Norge

Generelt har det vært en negativ trend i nordnorsk bærproduksjon de siste åra. Norsk Landbruksrådgiving har arbeidet aktivt for å snu dette, og etter flere studieturer til Sør-Norge og nye muligheter med bruk av produksjonsklare jordbærplanter, økte entusiasmen hos både etablerte og potensielt nye dyrkere. Det ga grunnlaget for prosjektet «Jordbærløft for Nord-Norge» i 2017. Steve Saltermark i NLR har vært foregangsperson og leder prosjektet, som er finansiert gjennom GROFONDET med NLR og NIBIO som rådgivere.

Forbudet mot å importere plantemateriale ble opphevet i 2015. Åpningen for å kjøpe ferdige produksjonsklare planter fra utlandet ga nye muligheter i en landsdel der jordbærplantene er spesielt utsatt for overvintringsskader. I tillegg ble tunnel og ny dyrkingsteknikk tatt i bruk, og det har skapt ny optimisme for bærproduksjon i Nord-Norge.

– Prosjektet startet med seks produsenter og nå er vi 20, sier Frode Vik.  Og det fine er at vi dekker hele Nord-Norge, og dermed ikke konkurrerer med hverandre. For det meste baseres på direktesalg lokalt. Til sammen har produksjonen økt fra sju tusen til 75 000 planter, men det er fortsatt underskudd i en landsdel som ønsker ferske og lokalt produserte jordbær.