Inn i et blåere hav

Det er is i Polhavet hele året, men om sommeren er nesten halve havet åpent med vann. Stadig nye varmerekorder fremover vil gjøre Polhavet blått om sommeren om tretti år, dersom ikke klimaendringene avtar i styrke.

Det ser ikke lovende ut. Temperaturen i Arktis stiger hele fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. I den norske delen av Polhavet går det enda raskere, fordi det atlantiske vannet trekker nordover og varmer opp havet.

Ekstremvær og inngrep i biologien

Det haster med å samle inn data og forstå klimaprosessene i Polhavet. Issmeltingen påvirker globalt klima og regionale værsystemer, som blant annet kan føre til av vår del av verden rammes av mer ekstremvær. Biologien vil se annerledes ut i et varmere havet. De erkearktiske artene som lever i det kalde nord, er tilpasset nettopp dette kjølige miljøet. Med varmere temperaturer står de i fare for å bli utkonkurrert av sørlige arter som trekker nordover. Uten isdekket tar havet opp mer karbondioksid, og et surere hav gir andre livsvilkår for organismene som lever der. Økt menneskelig aktivitet, som fiskerier og skipsfart i disse isfrie og værharde områdene, kan bli utfordrende med store avstander til infrastruktur.

Data om fremtidens Polhav

Kunnskap er nøkkelen til noen av de store løsningene som må komme, for best mulig forvaltning av Polhavet. Beslutningstakere trenger å få vite hvor «skoen trykker», hvor innsatsen skal settes inn. Havet må studeres fra alle vinkler, og med gode verktøy.

Det topp moderne forskningsskipet «Kronprins Haakon» er et viktig redskap i jakten på svarene om fremtidens Polhav. Det tre uker lange Polhavstoktet med «Kronprins Haakon», som denne uka kastet loss fra Longyearbyen, skal bringe inn noen av svarene.

Skipet skal til Nansenbassenget på 84 grader nord. Dette er like langt nord som polarheltene Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen kom seg etter at de i 1895 forlot skipet «Fram», og satte kursen mot Nordpolen med ski og slede.

Det buttet etter hvert imot for de to polarheltene, de snudde og tok seg i stedet i land på Kapp Flora på Frans Josefs land, hvor de overvintret og på mirakuløst vis ble reddet sommeren etter.

Nå er det helt andre materielle  forhold, i tillegg til endret isutbredelse og istykkelse, som venter ekspedisjonsdeltakere i Polhavet. Utstyret nå er høyteknologisk. «Kronprins Haakon» kan bryte seg inn isen. En luke i bunnen av båten, moonpool, kan åpnes for å sende forskningsutstyr rett ned i vannet. Skipet har flere laboratorier, ekkolodd, fjernstyrt ubåt, helikopterdekk, seismikk, og trål, for å nevne noen av fasilitetene.

– Et arbeidstokt

Sommerens første tokt med isbryteren til Polhavet, er et rent arbeidstokt, opplyser toktleder Harald Steen fra Norsk Polarinstitutt.– Vi skal samle inn data om økosystemer, om havisutbredelse og plastforurensning i vann og is.

Fridtjof Nansen skal ha sagt at «Havet er mer enn bare vann». På toktet til Nansenbassenget kommer dette utsagnet til sitt rette. Om bord er 24 forskere, teknikere og logistikkpersonell, i tillegg til mannskapet. Her er både havforskere, havisforskere, marinbiologer og plastforskere fra ulike land og institusjoner, som med hver sine faglige briller skal studere havmiljøet.

Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», har en sentral rolle i toktet. Data skal samles inn. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover.  SUDARCO er et av Framsenterets femårige forskningsprogrammer, og finansieres av Klima- og miljødepartementet.

Med kunnskap i ryggen

Arktis varmes opp, men det er fortsatt et miljø med store variasjoner. Det er kaldt og mørkt om vinteren og enn så lenge ligger det isdekke langt utover sommeren i deler av Polhavet.

Allerede da «Kronprins Haakon» seilte ut i Isfjorden etter avgang Longyearbyen, kom kontrabeskjed. I stedet for å legge kursen nordover må skipet seile vestover, mot Framstredet og Grønland, nettopp på grunn av vanskelige isforhold. Der er det åpning i isen. Satellittbilder forteller hvordan isforholdene er i nord, og det er rasjonelt å innrette seg etter det. Tynnere is betyr bedre fart og mindre bruk av drivstoff.

Polhavet har blitt forsket på i mange tiår, og vi vet mye mer enn havforsker Nansen visste da han inntok isødet. De siste tretti årene kan havisforskere påvise at isen er blitt tynnere og har minket i utbredelse. Framtida er uviss, men helt sikkert er at i fremtiden vil vi se store endringer. Stadig mindre is i Polhavet øker tilgjengeligheten i disse områdene. Fra hvitt til blått hav gir nye utfordringer og muligheter, men beslutninger som tas må bygge på kunnskap. Juni-toktet i Polhavet er et bidrag i denne kunnskapsinnhentingen.