Ikke i mitt nabolag

Kronikk

Det skulle altså bli en komiker som virkelig skulle gjøre naturtap til en sak nesten alle snakket om i Norge i 2024. Hittil hadde de fleste lukket øynene for det som skjedde, så lenge det ikke skjedde i deres nabolag.

KVALØYA: Fra “Oppsynsmannens” besøk i vindkraftverket på Kvaløya. Foto: NRK skjermfoto.
Av Helge M. Markusson, leder formidlingsgruppa i Framsenteret

«Oppsynsmannen» en serie på fire episoder sendt i beste sendetid på fjernsynskanalen NRK1. Den ble ledet av en av landets mest kjente komikere, Bård Tufte Johansen. Redaksjonen satte søkelys på tap av natur og naturmangfold på grunn av ulike byggeprosjekter i Norge.

Turen gikk til Kvaløya i Tromsø, der et stort fjellområde er totalt forandret etter at et stort vindkraftanlegg er satt i drift. Den gikk til ei øy på Helgelandskysten som var sprengt bort til det ugjenkjennelige; her skal det komme landbasert oppdrettsanlegg helt sikret for utslipp og lakserømming. Vi ble tatt med sørover til Grenland der enorme skogsområder hugges og planeres ut for å gi plass til datalagringssenter for Google. Og ikke minst gikk turen innom hyttefelt store som byer.

Da serien startet publiserte NRK en kartlegging av naturødeleggelser i Norge. Datasettet er utviklet av Norsk institutt for naturforskning. Ved hjelp av kunstig intelligens og satellittbilder fant de 44.000 inngrep i naturen på fem år. Undersøkelsen viste også tusenvis av inngrep i ulike typer spesielt viktig natur. Hvert minutt forsvinner 79 kvadratmeter natur. Selv i de spesielt verdifulle områdene, som myrer og villreinområde, forsvinner minst to fotballbaner med natur om dagen. Det hører med at i denne undersøkelsen ikke hadde registrert utbygging av vindkraft og skoghugst.

SKAPTE OPPSIKT: NRK og komiker Bård Tufte Johansen satte søkelys på tap av natur og naturmangfold gjennom serien “Oppsynsmannen” Foto: NRK

Plutselig var alt så mye nærmere, det som forskere har påpekt i mange år. Det som vi egentlig visste, men avfeide med: det er natur nok å ta av. Sannheten er at nedbygginga av norsk natur foregår i et tempo lang de fleste ikke trodde var tilfelle. Det er laget rapporter og det er skrevet bøker, men det måtte altså en komiker til før folk flest fikk øynene opp for det som skjer.

Et tankekors for de av oss som driver med kommunikasjon og forskningsformidling? Kanskje. Sannheten er at store deler av faktagrunnlaget for hele NRK-serien er levert av forskningsinstitusjoner, flere av dem medlemsinstitusjoner i Framsenteret, og der kommer mine kolleger inn.

Det er ingenting som tyder på at denne utviklingen stopper hva naturtap gjelder. Kampen om arealene vil prege oss i tiår framover. Den massive motstanden mot utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen, særlig fra samisk hold som har støtte av en dom i Høyesterett, er bare en liten forsmak som vil komme. Selv om det har kommet til en enighet mellom reindriftsbeitet og utbyggerne i denne saken har ikke motstemmene stilnet, snarere det motsatte skjer. Utbyggerne møter motvind.

I løpet av de siste to årene har styringsgruppa i Framsenteret arbeidet med en søknad til et nytt forskningsprogram. Det tverrfaglige programmet vil omhandle arealkonflikter i større grad enn før. Og vi snakker om nordområdene.

Nord-Norge består av ressursrike områder som utgjør en tredjedel av Norges samlede areal, og landsdelen er sentral i Norges grønne omstilling. Regjeringen har presentert fem hovedprinsipper som skal ligge til grunn for nordområdepolitikken i årene fremover. Ett av disse er at nordområdene skal være et sentrum for bærekraftig energi, teknologi og mat.

Vi står overfor en global energikrise. Klimaendringer har allerede fått store konsekvenser, og det er en medvirkende årsak til mangel på ressurser. Nedgang i det biologiske mangfoldet og økende mangel på mat kjennetegner vår nåtid og framtid. Kampen om arealer er gjennomgående i det meste vi foretar oss, og vil foreta oss for å klare det grønne skiftet. Lik dette eller ikke, men vi står midt oppi et slikt skifte.

Vi må ha mer kraft i nord. Ifølge prognosene utearbeidet av Troms kraft vil det i 2030 i Troms og Finnmark være et underskudd på minst 7,7 TWh. Dette underskuddet mener de kan dekkes med utbygging og effektivisering av vannkraft, vindkraft til lands og på havet og til en viss grad med solkraft. Vindkraft vil gi fornybar kraft. Men det krever store arealer, noe som kan hemme utvikling av andre næringer, og utbygginger kan ha et betydelig miljøavtrykk. For et grønt skifte i nord er det avgjørende med utbygging av nye, utslippsfrie energiformer. Dette fører til et press på lokale myndigheter. Avgjørelsene som skal tas vil kunne ramme tilliten til det norske demokratiet.

De som har den politiske makta, vet at dette kommer til å skape konflikter. I løpet av Arctic Frontiers 2024 i månedsskiftet januar/februar var et topptungt norsk ministerfølge på plass, anført av Statsminister Jonas Gahr Støre og Utenriksminister Espen Barth Eide. Sistnevnte understreket problematikken ved flere anledninger: «Vi må ta noen vanskelig debatter, og tørre å ta noen valg med hensyn til arealkonflikter.»

Det er viktig at det tas hensyn til natur og lokalsamfunn, noe som innebærer at forskningen innen disse feltene må styrkes. Her står altså Framsenterets forskningssamarbeid klar, så er det opp til de som vedtar statsbudsjettet å gjøre resten.