Hva betyr klimaendringer for de ulike økosystemene på land, i vann, langs kysten og i havet? Her er tre eksempler på forskning som gjøres i regi av Framsenteret.
Av Marit Klemetsen Arneberg, Norsk institutt for naturforskning
I prosjektet «Fra fjell til fjord» prøver forskerne å finne ut hvordan disse økosystemene påvirker hverandre. Endringer i et av systemene kan endre virkningene i de andre områdene.
For eksempel påvirker endringer i snømengde og avsmeltning på land tidspunkt og omfang av snøsmeltingsflommer i elver om våren, noe som fører til økt avrenning og flom seinere på året.
I tillegg til endring i vannføring påvirkes flyten av karbon og næringsstoffer fra land til elver og innsjøer når snøsmeltinga kommer til ulike og mer uforutsigbare tidspunkt. Når dette mønsteret endrer seg forventer forskerne at det får en lang rekke effekter på selve økosystemene og dermed hva mennesker kan høste og bruke dem til.
Målselv
I Målselvvassdraget i Troms jobber forskerne med å finne svar på spørsmål knyttet til klimaendringer, vannkraft, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden.
Målselv case-studie består av hele nedbørsfeltet knyttet til Målselvvassdraget. Det strekker seg fra innerst i Dividalen mot svenskegrensa, og ut til ytre deler av Malangsfjorden.
| Korte fakta | |
| Totalt areal nedbørsfelt | 5 913 km2 |
| Høyde over havet (max og median i nedbørsfeltet) | 1714 og 688 moh. |
| Årlig lufttemperatur | 0,7 C |
| Årlig nedbørsmengde | 652 mm |
| Arealdekning | 58 % skogløst fjellandskap, 26 % skog, 4 % myr, 6 % innsjøer |
Kartlegging og lokal kunnskap
Det overordnede målet for prosjektet «Fra fjell til fjord» er å forske på sammenhenger på tvers av økosystemer. I Målselv er det blant annet sosioøkologisk kartlegging som står i fokus:
Forskerne jobber derfor med:
- Kartlegging av forsknings- og forvaltningsbehov
- Intervjuer og workshop med representanter fra lokalbefolkningen
Samproduksjon knyttet til klima- og arealbruksendringer og påvirkning på vannkvalitet
Modelleringsverktøy for vannforvaltningen, som omfatter hele nedbørsfeltet
Avbøtende klimatiltak og klimatilpasning
Kontakt:
Rundt 12 samarbeidspartnere fra jobber med ulike prosjekter i Målselv.
Hovedansvarlige for prosjektgruppene tilknyttet denne casen er:
Amanda Poste (NINA), biogeokjemi, land-kyst interaksjoner, karbonsykluser
Lena Gross (NIKU), sosioøkologiske studier, tradisjonell kunnskap
Leah Jackson-Blake (NIVA), biogeokjemi, land-kyst interaksjoner, karbonsykluser
Partnerne er:
Norsk institutt for naturforskning, NINA
UiT Norges arktiske universitet
Norsk institutt for kulturminneforskning,NIKU
Norsk institutt for vannforskning NIVA
Varanger
Klimaendringer endrer naturen. I Varanger og Tana studerer forskerne i ”Fra fjell til fjord” både pukkellaks-innvasjonen, bjørkemåler-angrep og hvordan livet langs kysten endrer seg. Både på land og i vannet.
Case-studien i Varanger består av to nedbørsfelt. Det ene systemet er Komagelva og Varangerfjord, og det andre er Tanaelva som renner ut i Tanafjorden.
Varanger representerer en liten del av fastlands-Norge som ligger innenfor den lav-arktiske klimasonen. Her er klimaet relativt tøft, og det vokser ikke trær, men kun trelignende vegetasjon som busker, vier og lyng. Viktige menneskelige aktiviteter her er fiske (både ferskvann og sjø), molteplukking, jakt og reindrift. Tana er litt lunere klimatisk, og faller innenfor den nord-boreale sonen der bjørkeskog dominerer. Viktige aktiviteter er reindrift, fiske (særlig laksefiske), jakt og turisme.
| Korte fakta | |
| Varanger | |
| Totalt areal nedbørsfelt | 328 km2 |
| Høyde over havet (max og median i nedbørsfeltet) | 631 og 385 moh. |
| Årlig lufttemperatur | -0,5 C |
| Årlig nedbørsmengde | 645 mm |
| Arealdekning | 93 % skogløst fjellandskap, 53 % skog, 5,5 % myr |
| Tana | |
| Totalt areal nedbørsfelt | 16 394 km2 |
| Høyde over havet (max og median i nedbørsfeltet) | 1064 og 340 moh. |
| Årlig lufttemperatur | 0,0 C |
| Årlig nedbørsmengde | 470 mm |
| Arealdekning | 19 % skogløst fjellandskap, 53 % skog, 12 % myr, 5 % innsjøer |
Følger karbon og kartlegger lokal kunnskap
Forskerne ønsker å finne ut hvordan klimaendringer påvirker folk og natur. De studerer også hvordan ulike fenomener fra fjell til fjord påvirker hverandre. Noen av studiene i Varanger og tana er:
- Sosioøkologisk kartlegging
Kartlegging av forsknings- og forvaltningsbehov og intervjuer og workshop med representanter fra lokalbefolkningen.
- Modelleringsverktøy for vannforvaltningen, som omfatter hele nedbørsfeltet
Karbonsykluser i hele nedbørsfeltet
Delta-prosesser, transport av terrestrisk materiale, overgang mellom ferskvann, fjord og hav. Påvirkning av elvetilførsler på planteplankton langs kysten og hotspots for omsetning av karbonpartikler.
- Pukkellakseffekter og kartlegging av lokalbefolkningens kunnskap om hvor påvirkning skjer
- Påvirkning av vegetasjonsendringer på vannkjemi
- Insektfremvekst og koblinger mot vegetasjon
- Avbøtende klimatiltak og klimatilpasning
- Fenologiske sykluser på tvers av økosystemer
Kontakt:
Rundt 20 samarbeidspartnere jobber med ulike prosjekter i Varanger.
Hovedansvarlige for prosjektgruppene tilknyttet denne casen er:
Kathy Dunlop (HI), pukkellaks
Jane Jepsen (NINA), miljøovervåkning, vegetasjonsendringer
Vera Hausner (UiT), sosioøkologiske studier, integrert forvaltning, tradisjonell kunnskap
André Frainer (NINA/UiT), økosystemfunksjoner, interaksjoner mellom land og ferskvann
Partnerne er:
Norsk institutt for naturforskning, NINA
UiT- Norges arktiske universitet
Norsk institutt for vannforskning NIVA
Svalbard
Svalbard ligger i høyarktisk klimasone, og her kan det kun vokse blomsterplanter, gress, siv, mose og lav. Vegetasjonsdekket er ofte ikke-sammenhengende.
Her har forskerne studier i områdene Adventelva, Adventfjorden og Isfjorden. Viktige menneskelige aktiviteter her er turisme, jakt, fiske i ferskvann og marint.
| Korte fakta | |
| Totalt areal nedbørsfelt | 500 km2 |
| Høyde over havet (max og median i nedbørsfeltet) | 1130 og 446 moh. |
| Årlig lufttemperatur | -5,9 C |
| Årlig nedbørsmengde | 196 mm |
| Arealdekning | For det meste tundralavland, 18 % bre |
Studerer sykluser, klima og menneskelig aktivitet
Sosioøkologisk kartlegging
- Kartlegging av forsknings- og forvaltningsbehov
- Fokusgruppeintervjuer med fokus på lokale observasjoner av klimaendringer
- Presentasjoner ved hjelp av digitale kartverktøy
Kartlegging av morfologi i Adventelva-deltaet, klassifisering av Svalbard kyst-typer
Simuleringer av vannføring
Avbøtende klimatiltak og klimatilpasning
Fenologiske sykluser på tvers av økosystemer
Hva prøver forskerne å finne ut?
Ved Adventelva og tilhørende fjordsystemer ser vi på klimaendringer, tining av permafrost, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden.
Kontakt:
Rundt 15 samarbeidspartnere jobber med ulike prosjekter på Svalbard i «Fra fjell til fjord».
Hovedansvarlige for prosjektgruppene tilknyttet denne casen er:
Ann Eileen Lennert (UiT), sosioøkologiske systemer, lokalkunnskap
Maria Jensen (UNIS), Kyst-geomorfologi, sedimentologi
Partnere:
UNIS – The university centre in Svalbard
Norsk institutt for naturforskning, NINA